onsdag 18. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1996: "Jennina." Stephen Ackles.

Geir Rønning fikk med to bidrag blant de åtte som ble valgt ut til Melodi Grand Prix 1996. Det var tredje året på rad han kom igjennom nåløyet. Han fikk ikke fremføre begge bidragene selv, så til det ene som handlet om den vakre «Jennina» ble fremført av Stephen Ackles. Geir Rønning hadde skrevet både melodi og tekst. Finalen i 1996 var beskjeden, for NRK skulle arrangere den internasjonale finalen i Oslo Spektrum senere på året. Dermed ble den norske finalen avspist med Studio 2 i NRK, der det var rigget en altfor stor scenografi. Med et 15 mannsorkester og en ganske stor scene i tillegg ble det knapt nok plass til publikum. De få som vard er var stort sett medlemmer av Grand Prix klubben. I den internasjonale finalen vard et fremdeles stort orkester og stort format, så det var tydelig at de fleste låtene var skrevet for dette. Og ikke alle passet det lille formatet de ble satt inn i under Melodi Grand Prix finalen i Studio 2. «Jennina» var en av sangene som ikke passet inn. Stephen Ackles enorme stemmeprakt kom ikke til sin rett, den ble for stor for denne ganske gjennomsnittlige låta. Stephen Ackles gjør modige fremstøt, men låta egner seg rett og slett ikke for en stor stemme. Så det var synd at en såpass dyktig sanger ikke fikk mer å bite i. Arrangementet var ganske kjedelig, billedregien ikke spesielt oppfinnsom og koristene matchet på ingen måte solisten. I det hele tatt ganske mislykket. Stephen Ackles var forbundet med fyrrige rockabillylåter i hurtig tempo der han likevel kunne briljere med stemmen. Når han først dro til med en ballade, løftet taket seg. Her ble nok hans vante publikum ganske skuffet. Han deltok for andre gang, og kom ikke nærmere seier denne gangen heller. Han startet etter Elisabeth Andreassons fantastiske «I Evighet» som vant finalen. Sammenlignet med den ble låta «Jennina» litt for heseblesende og ordinær. De ti folkejuryene rundt i landet var ikke overvettes begeistret. Minst begeistret var juryen i Stavanger som ikke ga Stephen Ackles poeng i det hele tatt.  Stephen Ackles endte midt på resultatlista. Så ved neste korsvei hadde han skjønt poenget, tre år senere skulle han komme tilbake i Melodi Grand Prix med en riktig kraftballade der hele han virkelig kunne briljere. Mer om det i et senere blogginnlegg. 
                                                      5.plass       32 poeng

tirsdag 17. oktober 2017

Melodi Grand Prix 2006: "Saturday" Birgitte Einarsen

I 2006 hadde de opphavsmennene Niklas Molinder og Joacim Persson fått med hele tre bidrag i Melodi Grand Prix. Tredjemann som var akkreditert for låta «Saturday», Pelle Ankarberg, var med på to av bidragene. Gutta debuterte i Melodi Grand Prix i Norge. Molinder og Persson utgjør produsentduoen TWIN, som nettopp hadde startet på sin internasjonale karriere ved å skrive en låt for discodivaen Gloria Gaynor. Ellers var det stort sett svenske artister de hadde levert og produsert låter for til da. Alle tre hadde levert bidrag til den svenske Melodifestivalen tidligere men uten stor suksess. Pelle Ankarberg var veteranen blant de tre. Han er også sanger og sang bl.a. den svenske versjonen av «He Lives in You» fra filmen «Løvenes Konge 2.» Han underviser i tillegg i låtskriving og musikkproduksjon ved universitetet i Örebro. Gutta leverte også låta «Mi Amore» som Velvet fremførte i Melodifestivalen i Sverige. Den tok seg ikke til finalen. Det samme hadde skjedd med låta «Blow the Spot» som de skrev for Bubbles til Melodifestivalen i 2004, så forventningene til at «Saturday» skulle gå hele veien var stor. Til å synge låta hadde de hentet Birgitte Einarsen, en erfaren musikalartist og popsanger fra Larvik. Hun er født i 1975, harutdanning innen teater og musikalfaget med bred erfaring fra teaterscenen både i Norge og i Sverige. Hun hadde debutert i Melodi Grand Prix i 2003 der hun fikk et brakgjennombrudd med låta «Good Evening Europe» som fremdeles er en stor hit blant Grand Prix fansen. (Mer om dette bidraget i et senere blogginnlegg.)
Birgitte Einarsen trakk startnummer en i den siste delfinalen som gikk av stabelen i Bergen, der for øvrig fem av seks bidrag var skrevet av svensker. I alt var 12 av 18 bidrag sendt inn fra Sverige, så 2006 kalles en filial av den svenske Melodifestivalen.

«Saturday» åpnet showet, og med Birgitte Einarsens svært gode vokal og sikre fremtoning ble hun raskt en favoritt.  Låta er osgå skremmende catchy, og alle tenkte at her luktet det finalebillett lang vei. Men med to bergensere i startfeltet på hjemmebane, tok lokalpatriotismen over, så Tor Endresen og Christine Gulbrandsen gikk selvsagt direkte til finalen i Oslo Spektrum. Men Birgitte Einarsen gikk videre til andre sjansen i Oslo Spektrum. Der havnet også opphavsmennenes øvrige to bidrag, så nederlaget var komplett om ikke et av dem gikk videre. «Saturday» gjorde heldigvis det. I finalen fikk Birgitte Einarsen det vanskeligst mulig startnummeret, midt i finalefeltet, mellom de to største favorittene både blant fagfolk, publikum og ikke minst i media. Hun startet rett etter Queentastsics suverene «Absolutely Fabulous» og foran Christine Guldbrandsen som til slutt skulle vinne hele greia. Det ble dessverre ingen gullfinale på «Saturday» og Birgitte Einarsen. Til nå ble dette hennes siste forsøk i finalen, mens de tre opphavsmennene skulle forsøke seg igjen også året etter, med labert hell, før de også satte et foreløpig punktum for sine deltagelser i norsk Melodi Grand Prix. Kan vi håpe på et comeback for Birgitte Einarsen?

                                                    Til finale. Uplassert.

søndag 15. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1965: "Bare det aller, aller beste." Grynet Molvig/Nora Brockstedt

For første gang på tre år kom antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix over 300. Mye av grunnen var nok fornyelsen man sakte så i konkurransen, spesielt med «La meg være ung» i finalen året før, og at flere europeiske land nå begynte å sende unge artister med et annet musikalsk uttrykk som sine bidrag. Man håper jo det samme skulle skje i Norge, men her var fornyelsen helt borte. Nok en gang var det bare en opphavsmann under 40 år i finalen, de fleste andre var slagerveteraner over 60 år. NRK kompenserte for de fem gammelmodige melodiene Finn Ludt, Otto Nielsen og Øyvind Bergh hadde plukket ut med å ha unge artister med i startfeltet, godt blandet med etablerte. Med den uttaksjuryen som var, kunne man nok ikke forvente noe annet. Alle tre jurymedlemmene hadde uttrykt at de sterkt mislikte «moderne popmusikk». Og dermed ble dette en kjedelig og trøtt affære. 60- åringen Kristian Hauger ble dette årets «konge» ved at han fikk med to bidrag blant de fem sangene i finalen. Dette var hans andre forsøk i Melodi Grand Prix og som slagerveteran tilhørte han en annen generasjon. Men hans musikksmak var i tråd med utvelgelsesjuryens, derfor fikk han maksimal uttelling. «Bare det aller, aller beste» er en gammeldags valseinspirert slager. Teksten er skrevet av en annen slagerveteran, Juul Hansen, som også hadde fått med to bidrag i finalen. Han var rene ungdommen blant opphavsmennene med sine 52 år. (Det andre var «Med lokk og lur» se tidligere blogginnlegg om dette bidraget. Du finner det i menyen til høyre på denne siden.) For Juul Hansens del var «Bare det aller, aller beste» hans fjerde bidrag i Melodi Grand Prix. Til å fremføre bidraget, ble Grynet Molvig hentet inn til å synge med Jørg Petter Røeds kvartett, mens Nora Brockstedt fikk æren av å synge med Kringkastingsorkesteret under ledelse av Øyvind Bergh. Sangen startet sist av de fem bidragene. Og ingen avgjørelse bla tatt, da NRK hadde bestemt at folke skulle få avgjøre det hele ved å sende inn postkort med sin stemme på, og resultatene ble kunngjort en uke etterpå.  Engasjementet blant seere og lyttere var ikke veldig stort,18257 stemmer kom inn, og «Bare det aler aller beste» fikk litt i overkant av 1500 av dem. Nora Brockstedt hadde deltatt i Melodi Grand Prix tre ganger tidligere og vunnet, så dette var første gang hun ikke gikk til topps. Hun skulle prøve seg igjen, det samme gjaldt for begge opphavsmennene. Grynet Molvig skulle også komme tilbake i konkurransen allerede året etter. "Bare det aller, aller beste" ble ikke spilt inn å plate.

                                                     3.plass    1544 poeng

lørdag 14. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1985: "Karma." Anita Skorgan

Anita Skorgan var en av ti komponister NRK hadde invitert til å levere bidrag til 1985 utgaven av Melodi Grand Prix. Dette ble hennes åttende Grand Prix deltagelse som artist, og den femte som komponist. Hun hadde allerede vunnet fire finaler og var en skikkelig veteran i gamet. De siste gangene hadde hun deltatt i duett med Jahn Teigen, nå var det på tide å bli solist igjen. Og det ble et skikkelig comeback. Anita Skorgan var på høyden av sin karriere og solgte plater i bøter og spann og var gjenganger på Norsktoppen, VG lista, i radio og TV. Hun var på denne tiden Norges desidert største popstjerne, og hennes deltagelse i Melodi Grand Prix var forbundet med stor forventning. «Karma» ble raskt tippet som en storfavoritt i finalen, og de aller fleste tenkte at Anita Skorgan skulle bli den første vokalisten i Eurovision Song Contests historie til å delta for femte gang som vokalist. Og «Karma» tok seere og lyttere med storm. Anita Skorgan hadde skrevet melodien mens Lars Kilevold skrev tekst. Det var andre gang han deltok med et bidrag. På scenen i Chateau Neuf fikk Anita Skorgan selskap av panfløytisten Roar Engelberg. «Karma» er rett og slett en fantastisk popballade som traff tiden med et smell. Så vard et opp til juryene da. Dette året var dets sammensatt av båe fag og folk. Tre internasjonalt kjente popkomponister og en tidligere vinner var inviterte som fagjury, mens fem folkejuryer rundt i landet representerte seerne. Fra de fire i fagjuryen fikk Karma toppscore, mens fra folket var det en mer variert mottagelse. Fra juryene i Elverum og Porsgrunn fikk Karma bare fire poeng, dermed så det mørkt ut. Før siste jury skulle avgi sine stemmer, lå Anita Skorgan tre poeng bak Bobbysocks, så det var et lite håp. Men fagjuryen knuste håpet ved å gi Bobbysocks toppscore. Dermed var favoritten forbigått og mange mente at Norge hadde gått glipp av en klar vinnermelodi. Det skulle vise seg at det tok skammelig feil. Mer om det i en senere blogg.

«Karma» fikk sju uker på Norsktoppen med fem uker på topp. Trøsten får være at «Karma» har tålt tidens tann og fortsatt får mye radiospilling og trekkes frem som et av de aller beste bidragene i Melodi Grand Prix noen sinne.

                                                   2.plass  74 poeng

tirsdag 10. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1978: "Spillemann" New Jordal Swingers

Ny rekord ble satt og hele 650 sanger kom inn til Melodi Grand Prix. Det kan virke noe søkt da Norge hadde hatt svært labre resultater i de fire, internasjonale finalene forut for denne. Men i 1978 så man den fulle effekten av ABBAs gjennombrudd da de vant i 1974, og Brotherhood of Mans eventyrlige salg av sin vinnermelodi fra 1976 inspirerte nok også. I tillegg hadde flere artister fått internasjonal suksess og finalen skulle avholdes i Paris, dit det var bebudet superstjerner i finalen både på låtskriver og artistsiden. Så det var nok det som trakk opp. Og NRK toppet laget med både etablerte artister og noen nykommere som var i vinden. For første gang var rockeband med som deltagere i finalen og ikke bare som backingorkester. New Jordal Swingers var Norges mest kjente og mestselgende popband, og hadde en klar strategi bak sin deltagelse. De skulle vinne og bli verdensstjerner, slik ABBA hadde fått til. Året før var New Jordal Swingers bidrag blitt refusert. Da det viste seg å være låta «Rock Machine» som ble en internasjonal hit, ble det debatt. Publikum mente NRK ikke tillot rockegrupper å delta fordi det var for upraktisk og dyrt å sende en gruppe til en internasjonal finale. Og New Jordals Swingers enorme fanskare i Norge var ingen man kimset av når de først mobiliserte. Så da det var klart at gruppas låtskriver,  Eigil Berg og Ivar Hovden, hadde fått med en låt til finalen, ble ikke gruppa oversett. New Jordal Swingers trakk til alt overmål start nummer en, og ble dermed historiens første rockegruppe i en norsk Melodi Grand Prix finale. (Grupper hadde stilt før, men da som rene vokalgrupper. Popol Ace ble bare akkreditert som backingband de gangene de stilte opp sammen med Jahn Teigen.) New Jordal Swingers var selvsagte favoritter i finalen og hadde startfeltets soleklart sterkeste låt. Og publikum så frem mot at NRKs lokale folkejuryer skulle feie all konkurranse til side, sikre NJS en finalebillett til Paris og derfra skulle verden erobres. Men så fant NRK ut at fagjury var det store.  (Alle de andre europeiske kringkastingsselskapene som arrangerte nasjonale finaler hadde for lengst forlatt fagjury som eneste juryordning.) Etter svært dårlige resultater i den internasjonale finalene fra 1974 til 1977 – i finaler der det norske folk selv fikk bestemme hvem som skulle sendes, kunne ikke dette lenger overlates folkedypet. Her måtte det eksperter til. I alt ni stykker, blant dem popartister, jazzsangere og musikkjournalister. Og i denne finalen var det bakvendt, her skulle favoritten få ett poeng mens den låta juryen likte dårligst, fikk åtte. Grand Prix veteran og tidligere deltager Ellen Nikolaysen, vår internasjonalt anerkjente jazzsanger Laila Dalseth og hennes jazzkollega – pianisten Einar «Pastor’n» Iversen så ikke det kommersielle vinnerpotensialet i «Spillemann» og hadde den på sisteplass. Ellers ble det for mange midt på plasseringer fra de øvrige dommerne og fans og seerne var i harnisk. Hvordan kunne NRK forbigå denne låta med en gruppe som alt var i ferd med å slå igjennom i utlandet? Gikk NRK bevist inn for å tape? Trøsten for fansen var at låta de såkalte ekspertene hadde valgt ut som den med mest slagkraft internasjonalt, fikk null poeng i finalen og ble tidenes mest berømte nederlag og NRK ble latterliggjort foran hele Europa. «Spillemann» dundret rett inn på Norsktoppen og fikk seks førsteplasser og to andreplasser. Da kunne en låt bare ligge på lista i maks åtte uker. Singelen solgte bra, LP-en med innspillingen av låta enda bedre. Og den kom i engelsk versjon og ble NRKs bidrag til Europatoppen sommeren 1978, der den nesten vant. Nå ventet fansen bare på Melodi Grand Prix 1979 der de håpet av NJS ville komme med, for låtskriver Eigil Berg hadde bebudet at de skulle ikke gi seg – de skulle sende inn sang også året etter. For da ville vel folket selv få bestemme etter fadesen med fagjuryens valg i 1978?  Den gang ei. Null poeng i Paris hjalp ikke. NRK skulle følge samme oppskrift også da, ha med en fagjury og på nytt refusere New Jordal Swingers fra finalen – med en låt som ble årets største hit her hjemme. (Mer om dette i en senere blogg.)
                                                       6.plass     50 poeng

mandag 9. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1991: Alternativ finale. "Du kan godt få lov". Mari Maurstad

I 1991 avlyste NRK Melodi Grand Prix finalen fordi de mente bidragene var for dårlige. De avlyste en knapp måned før finalen skulle ha gått av stabelen. Det var rekordlave 140 innsendte bidrag. TV3 med Robert Aschberg kastet seg rundt og plukket ut noen av de refuserte bidragene og arrangerte en egen, uoffisiell finale. De prøvde å vise muskler og mente de kunne sende vinnerbidraget, men TV3 var ikke medlem av EBU slik man må for å kunne delta i Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest. Men likefullt, de tok seg bryet og hadde to norsk/svenske fagjuryer i studio - som bl.a. besto av Robert Aschbergs daværende makker i hans show på TV3, Elisabeth Granneman, og andre Grand Prix veteraner som Arne Bendiksen, Grynet Molvig og Bettan i den norske juryen, og Bert Karlsson og medlemmer av The Herreys var noen av medlemmene i den svenske. Av de åtte bidragene som Arne Bendiksen og Phillip Kruse hadde plukket ut, var "Du kan godt få lov" var komponert av Atle Bakken. Han debuterte som Melodi Grand Prix komponist i 1982 og hadde også levert bidrag i 1986, uten å gå til topps. Nå var han refusert, men plukket ut til å være med i den alternative finalen. Atle Bakken var en svært ettertraktet keyboardist i ulike band, samtidig som han komponerte poplåter. Som 19 åring, i 1980 ble Sandefjordgutten lagt merke til etter å ha deltatt på et jazzsymposium i Søgne i Vest- Agder der norsk jazzelite deltok. Fra da av var musikken hans levebrød. Han startet tidlig sitt samarbeid med artisten Alex og skrev to av hennes Melodi Grand Prix bidrag. (Mer om dette i senere blogger.) Tekstforfatteren til "Du kan godt få lov" var skuespilleren Trond Brænne. Han skrev sangtekster ved siden av skuespillerjobben. Han skrev tekster til både barnesanger og poplåter, og hadde nettopp startet sitt samarbeid med Maj- Britt Andersen. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1982, da også som tekstforfatter for Atle Bakkens bidrag.
Skuespilleren Mari Maurstad fusket litt i popfaget innimellom skuespillerjobbene. Hun var 34 år i 1991 og allerede etablert som en av våre fremste scenekunstnere. Hun hadde også spilt i flere musikaler. Nå stilte hun opp i den alternative Melodi Grand Prix finalen som dets sterkeste og mest etablerte artistnavn. Men det hjalp ikke stort. De to fagjuryene delte ut hver sine poeng fra ett til åtte poeng. Mari Maurstad fikk tre poeng fra begge juryene. Komponist Atle Bakken gjorde seg ferdig med Melodi Grand Prix etter dette, mens Trond Brænne skulle delta flere ganger som tekstforfatter. Mari Maurstad har ikke dukket opp i Melodi Grand Prix siden.
Du ser bidraget ved å spole deg frem til 1'55. 

                                                     6.plass      6 poeng                                             


fredag 6. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1982: "Kom heim." Bo

I 1982 debuterte Rolf Løvland i Melodi Grand Prix. Hans bidrag ble plukket ut blant 403 innsendte bidrag, som ett av fire. (De øvrige bidragene kom inn via invitasjon fra NRK.)  Rolf Løvland var forholdsvis ukjent i norsk popmusikkliv men hadde klare ambisjoner om å slå igjennom internasjonalt som låtskriver. Og det skulle han lykkes med noen år senere. Men i 1982 hadde han ikke nådd helt dit ennå. Han hadde sett hvordan bl.a. Bjørn Ulvæus og Benny Andersson hadde lykkes som popkomponister, og han ønsket å nå like langt. Fremdeles var den internasjonale Melodi Grand Prix finalen veien å gå for et internasjonalt gjennombrudd som låtskriver. Og i 1982 tok han første forsiktige steg på veien. Rolf Løvland var 27 år og nettopp ferdig med musikkstudiene i Kristiansand og i Oslo. Hans interesse for musikk ble vakt da han var en del av gospelmiljøet i hjembyen Kristiansand. Mens han studerte, ga han ut LP-platen "En dag" sammen med en kollega fra Gospelmiljøet, Kjell Fjalsett. Plata inneholdt Løvlands komposisjoner med Fjalsett på vokal. Videre samarbeidet han med Terje Formoe - som også bodde i Kristiansand og også debuterte i Melodi Grand Prix -  som tekstforfatter for "Kom Heim". "Kom Heim" var den første teksten på nynorsk i konkurransen på flere år, og dermed måtte de finne en vokalist som kunne beherske det uanstrengt. Valget falt på sangerinnen Bodil Norunn Nilsen fra Haramsøy på Sunnmøre hadde de rette kvalitetene. Det skulle vise seg å stemme. Hun sang denne jazzinspirerte balladen med gode fraseringer, i tillegg til å beherske den nynorske teksten uanstrengt. Bo markerte seg ved å vinne konkurransen Talent 81, og var i Melodi Grand Prix eneste debutant i et startfelt preget av Norges ypperste artistelite. Bos stillferdige, «West Coast Jazz» inspirerte ballade vakte oppsikt i fagmiljøene. Bo var sikker og avslappet og sangen fløt fint av gårde. I fagmiljøene var denne sangen holdt som en av favorittene og var en ganske utypisk Melodi Grand Prix sang. Pål Thowsen forsterket Kringlastingsorkesteret som perkusjonist i dette bidraget, nettopp fordi hans erfaring fra akkurat denne typen musikksjanger var verdifull for sounden på låta. Og man tenkte internasjonalt og Pål Thowsen var et kjent navn ute i den internasjonale musikkindustrien. Rolf Løvland valgte selv å arrangere melodien, og arrangementet smøg seg nydelig rundt Bos kraftfulle stemme. Dessverre for Bo og Løvland var det ingen fagjury dette året. De 11 jurygruppene rundt om i Norge hadde ikke låta på topp. Den fikk bunnplassering av to juryer, og det beste resultatet var fra juryen i Bergen som hadde «Kom heim» på en tredjeplass. Ikke en gang fra Kristiansand, hjembyen til de to opphavsmennene, vanket det mer enn to poeng.  Bo startet helt sist i feltet, og juryen var kanskje blitt litt mette. Sett med dagens øyne er nok «Kom heim» en poplåt som hadde kledd å delta senere på åttitallet da West Coast popen for alvor etablerte seg som sjanger i Norden med grupper som Mezzoforte og Lava. «Kom heim» traff ikke tidsånden – men er en liten perle av en melodi som er ganske tidløs og har holdt seg godt. For Rolf Løvland skulle dette bare være starten på en lang rekke deltagelser i Melodi Grand Prix. og en stor, internasjonal karriere. Terje Formoe skulle også levere flere bidrag. Men for Bo er det blitt med dette ene. «Kom Heim» kom ut på singel med Bos vokal på A-siden mens det på B-siden var en instrumentalversjon med Fred Nøddelund på flygelhorn og Halldor Krogh på fløyte. I 1983 kom Bo med LP-en «Songar om kjærleik» der Norges fremste låtskrivere leverte bidrag. Siden dukket hun opp i Forente Artister og «Sammen for livet». Siden ble det stille. Bo har senere syslet med musikk på hobbybasis hjemme på Haramsøy. 

                                                   8.plass   46 poeng