søndag 20. august 2017

Melodi Grand Prix 2010: "The Dragontower" Keep of Kalessin

I 2010 stilte det etablerte rockebandet Keep of Kalessin overraskende opp i Melodi Grand Prix, og deres bidrag var et av totalt 21 som ble plukket ut til å være med i delfinalene, blant rundt 1000 innsendte bidrag. Det å få forsvare Norges Grand Prix ære hang såpass høyt at et band som dette omsider ble lokket med. Bandet ble startet i 1993 av Arnt Grønbech, som tok scenenavnet Obsidian C. Alle medlemmene hadde rollenavn og dyrket disse figurene som en del av sin sceneopptreden. Deres nasjonale gjennombrudd kom med albumet «Trough Times of War» i 1997 og etablerte dette ekstremmetalbandet i eliten i denne sjangeren. De ga ut ytterligere et album før andet ble oppløst i 1997. men ny besetning og nye ambisjoner startet Arnt Grønbech opp igjen under samme navn men med nye medlemmer i 2006. denne gangen kastet de seg på den internasjonale blackmetal bølgen der norske band var verdensledende og de fikk et stort internasjonalt publikum. Dermed ble internasjonal parese svært interessert i denne norske finalen. «The Dragontower» er skrevet at Arnt Grønbech. Han har i tillegg til å være hovedmannen bak Keep of Kalessin, også vært fast gitarist for Satyricon, og en flittig benyttet studiogitarist. Han eier også et eget plateselskap.
Keep of Kalessin ble sluppet løs over publikum i kaskader vav pyroeffekter slik seg hør og bør et band i den genren under første delfinale i en hangar på Ørlandets Hovedflyplass. Og metalfansen er lojale og mobiliserte i stort monn. «The Dragontower» startet sist av de sju bidragene i delfinalen, og tok seg rett til finalen i Oslo Spektrum. Der startet de også sist av åtte bidrag. «The Dragontower» sto seg bra og var en av fire låter som gikk videre til gullfinalen.

I dette årets finale var det i første runde lokale fagjuryer som avga sine stemmer, og disse firejuryene var lokalisert på de stedene der delfinalene ble avholdt. Keep of Kalessin fikk ikke uventet lokalpatriotisk toppscore fra juryen på Ørlandet, som dermed sendte bandet i ledelsen. Den beholdt de også når fagjuryen nummer to i Bodø hadde stemt.  Fra juryen i Skien fikk de lavest score, mens de vant avstemningen hos den siste fagjuryen i Sarpsborg. Dermed lå de som nummer to før telefonstemmene var avgitt.  De ble fordelt i fem regioner som ga sine stemmetall. Og her varierte det stort. Dermed holdt det ikke hele veien inn for Keep of Kalessin, men de vant festen og endte på pallen.
                                                      3.plass      241164 poeng

fredag 18. august 2017

Melodi Grand Prix 1969: "La meg sove". Lillian Askeland.

Magnar Åm var en av de fem komponistene som ikke var invitert av NRK som fikk med et bidrag til Melodi Grand Prix gjennom å sende inn sin sang til den åpne delen av konkurransen. Og han er til nå den aller yngste komponisten i konkurransens historie.  Han var 16 år da han deltok i finalen, han fylte 17 år en måneds tid etterpå.  Han er født i Trondheim men var bosatt i Bergen på dette tidspunktet, og startet tidlig med musikk. Senere studerte han komposisjon i Bergen og Stockholm. Magnar Åm har også skrevet vokalmusikk og dirigert flere kor. Hans gjennombrudd som komponist kom med verket Bøn i 1972. Siden da har han vært etablert som en av våre fremste samtidsmusikk-komponister, og er oppført av store orkestre i flere land, og han har vunnet flere priser for sine verk. Et av hans mest kjente er «Sanctus»  skrevet for koret Vox Humana. Magnar Åm er bosatt i Volda og er en aktiv og allsidig komponist og kordirigent.
Lillian Askeland ble valgt som vokalist for «La meg sove» som ble fremført på nynorsk. Lillian Askeland fra Bergen hadde vunnet Talent- 65 og fått spille inn en singel på svensk to år senere. I 1968 kom det ytterligere en singelplate. I 1969 spilte hun også inn en singel på tysk. Arne Bendiksen ,som styrte de fleste artistkarrierer på denne tiden, så internasjonalt potensiale i sitt da 19 år gamle bysbarn fra Bergen og Melodi Grand Prix kunne være veien til dette og han fikk overtalt NRK  til å ta henne med. Dette var før Lillian Askeland fant sin nisje og ble folkeeie som Norges countrydronning.
«La meg sove» var en dramatisk ballade som passet Lillian Askelands kraftige stemme godt, og hun var selvsikker og god i sin fremføring. Sangen var en av to ballader i startfeltet og Lillian Askeland imponerte. Men så var det dette med å overbevise juryene da.
Hver av de ti folkejuryene som var plassert rundt i landet hadde fem medlemmer hver som igjen ga et poeng til den sangen de holdt som sin favoritt. I alt var det dermed bare 50 poeng å kjempe om totalt blant de ti sangene i startfeltet. Og bare fem av jurymedlemmene hadde «La meg sove» som sin favoritt. Ikke overraskende var to av dem fra Lillian Askelands hjemby Bergen.  Men det skulle holde til en plass på pallen med en delt tredjeplass. «La meg sove» er både Magnar Åm og Lillian Askelands eneste deltagelse i Melodi Grand Prix. Sangen er overraskende tradisjonell, man skulle tro at en 16 åring ville stille med mer ungdommelige takter.  På den annen side er det en tradisjonell Grand Prix ballade av det salget som fortsatt sanket poeng i de internasjonale finalene. Men der fikk melodien aldri målt seg.
                                                              3.plass     5 poeng

tirsdag 15. august 2017

Melodi Grand Prix 1980: "Maestro" Hilde Heltberg

En av de ti komponistene som var invitert av NRK til å delta i Melodi Grand Prix 1980 var Arne Schultze. Han var 35 år og en veteran i norsk musikk og aller mest kjent som gitarist i Jahn Teigens tidligere band Popol Vuh/Popol Ace.  Han hadde slått igjennom allerede som 17 åring i Shadows-bandet  The Quivers som fikk en monsterhit i Norge med sin rocka instrumentalversjon av «Piken i Dalen». Der spilte Arne Schultze sologitar, og låta dundret rett inn på VG- lista i 1962. Han valgte den unge Hilde Heltberg til å fremføre sin låt. Hilde Heltberg var født i Oslo i 1959, og hadde lenge drevet med sang og musikk, spesielt innen country og visesajngeren. Stein Ove Berg var en ledende låtskriver innen visesjangeren i Norge på 70- tallet og han oppdaget Hilde Heltberg og lot henne synge på hans konserter rundt om i landet.  «Maestro» var Grand Prix debut får både Hilde Heltberg og Arne Schultze.  «Maestro» var en ganske tradisjonell Grand Prix sang, og startet som nummer fem, midt i. Dette året var det en fagjury bestående av ni bransjefolk som fordelte sine poeng. Hilde Heltberg imponerte ikke veldig, og endte opp med lave poengsummer. Høyest score fikk hun fra countrysangeren Eli Hennestad Høyland – med 7 poeng (av ti mulige.)  Det ble en delt sisteplass til slutt. Men for Hilde Heltberg ble TV eksponeringen gull verdt, kort etterpå kom «Maestro» ut på singel, og i løpet av sommeren 1980 ble det tre uker på Norsktoppen. I finalen var Hilde Heltberg uritinert og ikke helt stø vokalmessig, men hun skulle senere få vist seg bedre frem. Hun kom til å delta i Melodi Grand Prix flere ganger, både som solist, korist og låtskriver. Mer om dette i senere blogginnlegg.  Hilde Heltberg døde i 2011 bare noen dager før sin 53års dag.

                                                            9.plass    32 poeng

torsdag 10. august 2017

Melodi Grand Prix 1985: "Gammel drøm" Bjørn Eidsvåg

Bjørn Eidsvåg var en av ti inviterte komponister til Melodi Grand Prix 1985. Han hadde jobbet full tid som artist i flere år allerede og gitt ut fem Lper. Det nasjonale gjennombruddet kom for alvor med LP-en «Passe gal» i 1984, der «Eg ser» ble hans største hit til da. De fleste ble ganske overrasket over at Bjørn Eidsvåg sa ja til å være med i Melodi Grand Prix, men han visste hva han takket ja til. 1985 skulle vise seg å bli tidenes beste Grand Prix- år, med usedvanlig mange topplåter og artister. Også dette året var det mange låter som ble utrop til favoritter og Bjørn Eidsvåg var en av dem. Han var en av sju komponister som valgte seg selv til vokalist. Han ble backet av et orkester ledet av Terje Fjærn. Og de fire koristene – Kari Gjærum, Anne-Marie Giørtz, Per – Øystein Sørensen og Håkon Iversen ble forsterket med Hege Schøyen for å gi låta en liten touch av gospelsound. Flere av disse var faste korister og duettpartnere for Bjørn Eidsvåg både på plater og på konserter.
«Gammel drøm» hadde et sterkt refreng og satt raskt i øret. Men den gikk ikke hjem hos folkejuryene. Det er ikke fordi melodien er dårlig men fordi det var så veldig mange andre gode melodier i startfeltet. Det er blitt en snag mange synger med på og har fått et forhold til.

Juryen dette året var en blanding av fag og folkejury. Fagjuryen besto av to britiske og en svensk hitmaker og en fransk Grand prix vinner. ABBAs «far» Stikkan Andersson hadde «Gammel drøm» på andreplass, og franske Anne- Marie David hadde den på tredjeplass for øvrig fikk sangen fra tre til seks poeng fra de andre juryene.  Det ble en skuffende lav plassering på Bjørn Eidsvåg og «Gammel drøm» ble ingen umiddelbar hit. Først på høsten fikk sangen den oppmerksomheten den fortjente, og lå åtte uker på Norsktoppen i september og oktober. Det ble en førsteplass, mens de øvrige ukene var den blant de fire beste. «Gammel drøm» har tålt tidens tann og blir jevnlig spilt i radio og på Bjørn Eidsvågs konserter.  Bjørn Eidsvåg har til nå ikke deltatt i flere Melodi Grand Prix finaler, dessverre.
                                                               7.plass    44 poeng

onsdag 9. august 2017

Melodi Grand Prix 1995: "Kom inn te mæ" Helga Hægeland Thomassen

"Kom inn te mæ" av og med Helga Hægeland Thomassen var en av 14 melodier som ble plukket ut blant omtrent 300 innsendte bidrag til å delta i Melodi Grand Prix i 1995. I tillegg hadde NRK invitert fire komponister til å levere bidrag. Alle måtte igjennom en runde med semifinaler, der 10 av bidragene gikk videre. Det var to melodier i hver semifinale, der tre hundre utvalgte husholdninger ble plukket ut til å stemme.  Alle i husholdningen hadde en stemme hver, som ble omregnet til prosent. «Kom inn te mæ» hadde Helga Hægeland Thomassen skrevet tekst og melodi til sammen med Stein Berge Svendsen. Begge debuterte i Melodi Grand Prix med dette bidraget. Stein Berge Svendsen er utdannet innen komposisjon fra USA og var etablert som en svært allsidig og produktiv komponist og skrev alt fra ny musikk til barnesanger, bl.a. mye av materialet til «Kaptein Sabeltann.» I tillegg skrev han pophits og filmmusikk.Helga Hægeland Thomassen er født i 1959 og hadde hatt musikk som hobby i mange år. Hun skrev også sanger, og ga ut LP-en «Kom inn te mæ’» i 1997. Etter det har hun ikke gitt ut nye musikk.
«Kom inn te mæ» ble fremført i den første semifinalen, der hun møtte Irene Bjaanes med sangen «En liten måne» til musikalsk duell. Helga Hægeland Thomassen tok en paradeseier i duellen, og gikk videre med 77 prosent av stemmene. Det var den største marginen noen av bidragene vant med i de ni semifinalene, og hadde derfor det største stemmetallet blant alle som kom videre til finalen. Optimismen rådet og Stein Berge Svendsen og Helga trodde på seier. Det var det dessverre få andre som gjorde. For det var mange gode melodier i de senere semifinalene, så startfeltet var sterkt. Dermed falt låta igjennom da den ble sammenlignet med flere enn en låt. Helga Hægeland Thomassen trakk start nummer to i finalen, og melodien imponerte ikke juryen i dette startfeltet der de sterkeste låtene, med et unntak, lå i siste halvdel av startfeltet. NRKs ønske i denne finalen var å lansere nye artister så det var få etablerte artister i finalen. Fem juryer avgjorde det hele, to artistjuryer, en i Dublin (som skulle være vertsland for den internasjonale finalen dette året), og i Oslo. Begge juryene besto av tidligere Grand Prix artister, i Irlands tilfelle- tidligere Eurovision-vinnere. Det ble mye styr for juryen i Dublin for de fikk ikke sett sendingen pga. en teknisk feil og avgjorde sine stemmer basert på innspillinger de fikk høre. I Oslojuryen satt det flere artister der Jens Book- Jensen var eldst med sine 85 år og Jan Werner var yngst med sine 18. I tillegg var det to distrikts juryer involvert. I hver av disse satt 20 musikkinteresserte personer i forskjellig alder. Disse var plassert i Bergen og Trondheim. Folkejurystemmene var basert på litt over 21.000 telefonstemmer som var samlet gjennom en uke. Låtene ble spilt i NRK Radio lørdagen før finalen og fra da av og frem til siste låt ble fremført i finalen kunne folk ringe inn sine stemmer. Poengene ble omarbeidet.  Det hele var fryktelig omstendelig og komplisert og forklaringene fra programlederen tok mye tid.
Men «Kom inn te mæ» var det jo knyttet forhåpninger til i og med den store vinnermarginen i den første semifinaleduellen.  Skuffelsen ble stor da melodien fikk nesten ydmykende lave poengsummer, aller lavest fra telefonstemmene.

Det ble med dette ene forsøket i melodi Grand Prix for Helga Hægeland Thomassen. Stein Berge Svendsen derimot ga seg ikke med dette.

                                                         8.plass     112 poeng

tirsdag 8. august 2017

Melodi Grand Prix 2011: «Not That Easy (Ah-Oh-Ah-Oh)» Rikke & Åste.

Av 700 innsendte bidrag var «Not That Easy (Ah-Oh-Ah-Oh)» et av 21 bidrag som ble plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix. De var en av sju bidrag i den første delfinalen i Hangar E på Ørland flystasjon. Lata ble fremført av duoen Åste & Rikke, som siste låt i delfinalen. Rikke Normann sto bak melodi og tekst. Hun var aktiv korist og låtskriver og opptrådte av og til under eget navn. Hun har studert musikkproduksjon i Leeds i England, og bodde og jobbet i England en periode. Hennes debutplate «Rikki’s Guns «kom i 2011. Derfra ble singelen «Superstar» den største hiten og nådde en syvendeplass på VG- lista som beste resultat.
Hun fremførte låta si sammen med Åste Sem, som hadde gjort suksess etter å ha blitt nummer fire i «Idol " i 2007. Hun var blitt folkets favoritt og hennes store stemme og musikalitet bergtok mange. Melodi Grand Prix 2011 var både Rikke og Åstes første forsøk i denne konkurransen.  Hennes allsidighet gjorde henne ettertraktet både som sessionsanger og korist.

I første delsfinale startet Rikke & Åste sist av sju. Og det norske folk likte hva de hørte og stemte de to jentene. Det var noe overraskende for dette var ikke en typisk mainstreamlåt, men skikkelig R & B. Men jentenes sjarme og store stemmer og musikalitet ga dem full uttelling. I tillegg traff låta poptrendene i tiden. For en gnags skyld var både kritikere og publikum enig, denne måtte komme til finalen. Og det gjorde den. Dette er en god poplåt, rett og slett.  Sammen med Helene Bøksles «Vardlåt» gikk den videre til finalen i Oslo Spektrum. Der startet den rett etter Stella Mwangi som vant og tok seg ikke videre til gullfinalen.  

                                                                    Finale   Uplassert

søndag 6. august 2017

Melodi Grand Prix 1971: "Gi verden et smil" Dag Spantell

I 1971 var «Gi verden et smil» an av tolv melodier som var plukket ut til å delta i Melodi Grand Prix. Tekst og melodi var skrevet av Kari Neegaard, senere tok hun tilbake pikenavnet Diesen. Kari Diesen d.y. kom fra en kjent teater og revyfamilie, men valgte heller en karriere bak scenen enn på. Hun var Norges fremste og eneste pop komponist og tekstforfatter på denne tiden, og hun brøt vei for flere kvinnelige komponister i Melodi Grand Prix.  At kvinner leverte bidrag som komponister skjedde nær sagt aldri. Kvinner ble henvist til å skrive tekst stort sett. Kari Diesen d.y satte noen rekorder i Melodi Grand Prix:
-          Hun var første kvinne som fikk antatt bidrag som komponist
-          Hun var første kvinne som fikk antatt bidrag som komponist og tekstforfatter
-          Hun var første kvinne som vant norsk Melodi Grand Prix som komponist.
Etter dramatikken rundt hennes bidrag i 1968, ønsket hun en revansje. (Mer om dramatikken i finalen i 1968 i et senere blogginnlegg.) Kari Diesen d.y var anerkjent tekstforfatter for flere reklamebyråer og plateselskaper og spilte inn plater som en del av trioen Three Hits. De andre to medlemmene i gruppa var hennes daværende ektemann Ola Neegaard og Leif Strøm. Deres største hit kom med «Militærmanøver’n» i 1964.
Finalen i 1971 holdt et høyt nivå og flere låter traff tidens poptrender bra. En av de som traff best var «Gi verden et smil» som var soleklar favoritt både hos pressen og blant publikum. Dag Spantell hadde drevet lenge med musikk og slo for alvor igjennom da han ble fast vokalist med Kjell Karlsens orkester året før, en jobb han overtok etter Odd Børre. (Alle tre konkurrerte mot hverandre med hver sine bidrag i denne finalen, ironisk nok.) Han var også vokalist for Torry Enghs ved siden av å være solist. Og det var som det siste han nå skulle markedsføres og Melodi Grand Prix var arenaen for 21 åringen fra Oslo. (Han sang to bidrag i finalen, men bare «Gi verden et smil» som solist.) Han hadde gitt ut sin første solosingel i 1969; «Et lite sted for to/Sommeren kommer igjen» og singel nummer to; «Verden som var min/En lykke vi hadde en gang» kom også ut i 1969. I tillegg kom ytterligere to singler før «Gi verden et smil».

«Gi verden et smil» var en tidsriktig og moderne poplåt. Dag Spantell trakk startnummer fem i finalen. Folkejuryen ble satt sammen slik det nye systemet for den internasjonale finalen i 1971 ble. Dit skulle hvert deltakerland sende to juryrepresentanter, en under 25 år og en over 25 år. NRK satte sammen sju jurygrupper rundt i Norge med to dommere i hver jury. De kunne gi hver sang fra ett til fem poeng. Og Dag Spantells sang ble satt pris på, midtveis i avstemningen lå han som nummer to, og innkasserte hele tre femmere. Den eneste som fikk flere var «Lykken er» som til slutt vant. Men det ble veldig jevnt. «Gi verden et smil» ble gitt ut på singel og solgte godt og ble dette årets moralske vinner. Dag Spantell ble for alvor etablert som artist etter denne Melodi Grand Prix debuten. For Kari Diesn d.y sind el ble dette hennes siste Melodi Grand Prix bidrag. Dag Spantell skulle prøve seg flere ganger.

                                                      4. plass     44 poeng.