tirsdag 27. juni 2017

Melodi Grand Prix 2003: "Fool in Love" Soda

Gruppa Soda var de eneste virkelige internasjonale stjernene i Melodi Grand Prix 2003. Det vil si, det som var igjen av gruppa. 2000 tallet ble innledet med begredelig innsats i den internasjonale finalen, såpass at NRK måtte stå over i 2002 pga mangledne resultater. Dermed skulle det satses og for første gang siden 1997 ble det avholdt åpen konkurranse. Og det ble åpnet opp for at man kunne delta som låtskriver, uansett nasjonalitet. Dermed kom 450 bidrag inn, og Melodi Grand Prix fikk den vitamininnsprøytningen den trengte. Noen veteraner stilte opp, blant dem Soda. Eller det vil si, det var det fansen trodde. Først litt historikk: Soda hadde hatt gigasuksess i bl.a. Nederland og Japan. De solgte over 70..000 eksemplarer av sin debutplate "Sodapop" på bare noen få uker, så en internasjonal kometkarriere var på trappene da albumet kom i 1999. I Japan ble de to største hitene til Soda låtene "Forever" og "Summer Delight" fra debutalbumet Sodapop. "Summer Delight" ble også en sommerhit i norsk radio. Albumet lå hele 17 uker på VG-lista med tredjeplass som beste resultat. Ulf Riisnes fra Tre Små Kinesere var platas produsent. Også neste album -"Popcorn" - som kom ut i 2000 solgte i over 70.000 eksemplarer i Norge. Salgstallene var store for både album og singler også i Japan og Nederland. Siste album, "Popaholic", kom ut i 2002. Så forventningene var skrudd høyt da Soda ble kunngjort som deltagere. Soda besto originalt av ræpperen Pap Kwesi, vokalisten Anne Judith Wiik, og av hovedlåtskriver Frank Pedersen. I tillegg tok de med låtmikser og produsent Geir Wanvik og bandets manager Glenn Lindmark på scenen. De to sistnevnte skrev også låter for bandet. Men til denne finalen var bandet, eller det som var igjen av det, bare hentet inn som utøvere. Marte H Hveem hadde skrevet låta. Hun er fra Levanger i Nord- Trøndelag og leverte låter til trønderselskapet Norske Gram, som Soda var tilknyttet. Etter at siste album ikke solgte så mye som de to første, og det store internasjonale gjennombruddet uteble, var dette Sodas siste "krampetreknikg." De måtte vinne finalen for å satse videre.  Det gjorde de ikke og dermed var trønderbandet Soda historie. I finalen i 2003 hadde deres faste vokalist Anne Judith Wiik hoppet av og blitt ertsattet med Kine Westvik. Dermed mistet den karakteristiske sounden Anne Judtih Wiiks stemme hadde sørget for, og bandet var ikke helt det samme. Kine Westviks vokalprestajon i finalen var preget av mange sure toner og stor usikkerhet. Hun sang rett og slett for dårlig. Anne Juith Wiiks rutine hadde nok sikret en bedre plassering. Dessuten var heller ikke Pap Kwesi med. Hans ræpping var en signatur på de største hitlåtene til Soda. Dessuten var "Fool in Love"var helt annerldes enn det Soda hadde hatt suksess med, og med ny vokalist ble det nok for stor endring for fansen til at det skulle lykkes. Etter at Soda, som nå var en trio,floppet i finalen, ble de oppløst. Og Sodas opptreden er blitt en av de pinligste eksemplene  på hvordan en gruppe desperat prøver å få suksess når alt er over. Ingenting av det originale var igjen, bortsett fra navnet. Kine Westvik er i dag journalist.
Tolv låter konkurrerte om de fire plassene i gullfinalen, og de fem folkejuryene plassert rundt om i landet stemte to ganger. Først for å avgjøre hvilke fire låter som skulle gå videre til gullfinalen, så igjen på vinneren av gullfinalen. Men Soda kom ikke så langt. De fikk poeng i nedre halvdel av skalaen, Eneste lyspunkt var at de ble plassert som nummer tre av juryen i Mirdt- Norge. Lokalpatriotismen skal man ikke kimse av. De fikk til gjengjeld ikke poeng fra juryen på Østlandet. Trøsten får være at de i hvert fall slo en annen trønder, musikalartisten Erik Wenberg Jacobsen i finalen.

mandag 26. juni 2017

Melodi Grand Prix 2000: "Wings of Love" Kine Ludvigsen

Hadde Kine Ludvigsen vunnet den norske finalen, hadde det blitt to "Wings of Love" i den internasjonale finalen i Stockholm. Sistnevnte vant, førstnevnte gjorde det ikke. Kine Ludvigsen var 17 år da hun sang låta i Melodi Grand Prix. Selv om hun var yngst i startfeltet, var hun langt fra noen nybegynner i bransjen.Hun fikk sitt gjennombrudd alt som niåring, og henens mest kjente låt fra tiden  som barnestjerne var "Sarajevo", med tekst og melodi av veteranen Geirr Lystrup. Sangen var teamlåta for Lillehammer Olympic Aid, og fikk naturlig nok mye blest i forbindelse med OL på Lillehammer. Hamarjenta Kine hadde da allerede gitt ut en kassett som kom i 1991. Derfra ble gjennombruddslåta "Alle kan dele" kjent. Dermed ble kassetten også til LP og CD, og i alt fem soloalbum ble det i katalogen, derav en juleplate og en med kjente, norske barnesanger. Kines kassetter (fortrinnsvis) solgte i bøtter og spann. Kine Ludvigsen fikk selv velge hva hun ville gjøre, og da hun ble lei, sluttet hun å gi ut plater. Hun gikk på musikklinja ved Stange Videregående skole da hun sang i Melodi Grand Prix. I dag er hun aktiv solist og korist bl a i Olso Gospel Choir.
Kenneth Eriksen og Kines pappa, Willy Ludvigsen sto bak tekst og melodi. Kenneth Eriksen er aktiv komponist og arrangør, og har skrevet flere musicaler og mye filmmusikk, og jobber over hele Europa og i USA.
Melodi Grand Prix 2000 var en storsatsning fra NRK etter noen magre resultater i årene før som gjode at mange låtskrivere og artister ikke så seg tjent med å delta. Så NRK trengte en opptur. Både blant artister og komponister var det nykommere, med noen få unntak. "Wings of Love" ble ikke blant de fire låtene som kom seg til gullfinalen, der de fire beste gikk videre. Jorun Erdal snappet siste gullfinaleplass med et poeng foran Kine Ludvigsen. Seks jurygrupper ga poeng i to omgnager. Det var en fagjury og fem folkejuryer spredt rundt om i landet. De ga først poeng til alle låtene for å avgjøre hvilke fire som skulle gå til gullfinalen, for deretter å stemme på låtene på nytt der. "Wings of Love" startet bra med å få nest høyeste poengsum fra fagjuryen, men hos folk flest var det heller middles begeistring å spore for låta.
R & B inspirasjonen var tydelig, både i låta og i Kines hårfrisyre.  Hun hadde med seg to unge dansere på scenen, og låta ble et frisk pust i en finale som ble mottatt godt blant kritikerne for flere gode poplåter.

                                                                 5.plass    47 poeng

lørdag 24. juni 2017

Melodi Grand Prix 1997: "Lys". Mandjari.

Åtte melodier var plukket ut blant 350 bidrag til finlen i Melodi Grand Prix 1997 - det kanskje svakeste Grand Prix året noen sinne. Det var langt mellom høyepunktene, mange mener det kun var et , og det var bokstavligtalt "Lys." Låta er komponsert av DeLillos trommis Rune Lindstrøm. Det var en stor overraskelse at han i det hele tatt hadde sendt inn en låt til Melodi Grand Prix, og låta ble straks en favoritt. 18 år gamle Trude Trefall fra Bergen hadde tatt kunstnernavnet Mandjari, et navn hun hadde tatt som aktivt medlem av Hare Krishnabevegelsen. Det var også der hun møtte Rune Lindstrøm, som øyeblikkelig så potensialet i hennes særegne stemme. Dermed var Melodi Grand Prix en egnet vei til rampelyset, et rampelys artisten på ingen måte ville være i. Det forble med denne ene TV- opptrednen og heldigvis for Mandjari vant hun ikke, slik at hun da hadde måttet følge opp med en internasjonal karriere. Det forble med denne ene sangen også på plate. Siden har hun utdannet seg til barne og ungdomsarbeider og bor i Bærum. For Rune Lindstrøms del forble det også med dette ene bidraget til melodi Grand Prix, et bidrag som til gjengjeld er blitt en kultklassiker. "Lys" er også en av Grand Prix kommentator og ekspert Jostein Pedersens Melodi Grand Prix favoritter gjennom tidene. Finalen ble avgjort ved at en fagjury avga sine stemmer, som utgjorde 40 prosent av total poengsum til hvert bidrag, mens seerne ringte inn sine stemmer, som utgjorde de resterende 60 prosentene. "Lys" traff midt i Grand Prix trenden som rådet i de internasjonale finalene disse årene, med ballader med etnisk preg. Dessverre fikkd en ikke målt krefter i finalen i Dublin.


                                                                  2.plass  18% av stemmene.

torsdag 22. juni 2017

Melodi Grand Prix 1994: "Slør". Yellow Pages.

Gruppa Yellow Pages besto av Giert Clausen på vokal og gitar og med seg hadde han Eivind Fivelsdal og gitaristen Hallgrim Bratberg. Sistnevnte hadde skrevet teksten til "Slør" sammen med Giert Clausen, som også komponerte melodien. Yellow Pages eksitserte ikke så lenge. De ga ut et album og en singel i 1993, og ble deretter oppløst. De hadde bandet Candy sammen og ga ut EP-en "4 melodier" i 1976. Giert Clausen startet bandet Boys don't cry i 1985, og ga ut EP-en "Judofighter" med dem, før de byttet navn på gruppa til Small Affairs. Der var Eivind Fivelsdal med, sammen med Svein Harfjeld. Gruppa ga ut to LP er i perioden 1986 til 1988. Giert Clausen har siden da vært aktiv låtskriver og produsent og har eget innspillingsstudio. Hallgrim Bratberg er en av Norges mest brukte studiomusikere. Gitaristen er også anvendt i flere backingband der han spiller med ulike artister. Eivind Fivelsdal er keyboradist og komponist, spesielt innefor progrock sjangeren. I Melodi Grand Prixfinalen var Yellow Pages blitt til fem, supplert med Preben Olram og Bjørn Erstad. "Slør" havnet stort sett nederst på poengskalaen hos folkejurygruppene. Slør kan du høre her.
9.plass  124 poeng

mandag 19. juni 2017

MMelodi Grand Prix 1991- alternativ finale. "Den fineste jenta i klassen" Nick Borgen

I 1991 avlyste underholdningssjef Totto Osvold den bebudete finalen i Melodi Grand Prix en måned før den skulle ha gått av stabelen, angivelig fordi uttaksjuryen mente at ingen av de 140 bidragene som var sendt inn, var gode nok. Litt underlig, all den tid et av dem noen år senere havnet på en topplassering i den internasjonale finalen. Juryformann, NRK produsenten Pål Veiglum så at det var rekordlav interesse. Så få bidrag hadde det ikke vært sendt inn til Melodi Grand Prix siden 1973. Og Eurovision Song Contest slet med å holde seg oppdatert, så det var en klar trend i tiden. Norsk popbransje hadde fått A-ha, som viste at det var mulig å slå igjennom internasjonalt for en skandinavsik pogruppe uten å gå veien via en internasjonal Grand Prix deltagelse. Dermed dalte interessen. Men de som hadde lagt mye arbeid i å spille inn demoer og sende disse til NRK var i harnisk, de følte seg snytt. NRK valgte å velge artist og låtskriver internt. "Hva var det jeg sa" - mentaliteten bredte seg, og mange godtet seg over det spesialuttatte bidragets flopp med bare 17. plass i den internasjonale finalen i Roma, og ikke minst, den labre interessen for låta etterpå.
TV3 grep sjansen og sammen med tidligere Grand Prix vinnere Arne Bendiksen og Phillip A Kruse, plukket de ut åtte bidrag fra de 140 innsendte til en egen finale i Robert Aschbergs program som var TV3s største seersuksess på denne tiden. Det ble på under en uke stablet på bena en finale, og det bærer sendingen helt klart preg av. Start nummer seks var Melodi Grand Prix veteranen Nick Borgen. Han hadde deltatt med fem bidrag i norske finaler til da, og skulle senere delta med flere, både i Norge og Sverige. Nick Borgen var bosatt i Sverige, men leverte hitlåter i begge land. "Den fineste jenta i klassen" hadde han skrevet tekst og melodi til selv. I denne finalen var det to fagjuryer, en norsk og en svensk, i juryene fant vi bl a Robert Aschbergs sidekick i programmet, Elisabeth Granneman, sammen med bl.a. Arne Bendiksen og Phillip Kruse. I den svenske juryen så man artister som Bettan og Grynet Molvig. Låta til Nick Borgen havnet på delt førsteplass, men trakk korteste strået i omkampen. Når man ser denne alternative finalen, skjønner man at Pål Veiglum nok hadde rett.    Du kan se bidraget her, spol deg frem til ca 06'05"



                                                           2.plass   14 poeng

                                             

søndag 18. juni 2017

Melodi Grand Prix 1988: "Mitt land, og". David Chocron

I Melodi Grand Prix 1988 ble det avholdt åtte delfinaler i form av dueller, som skulle velge ut bidragene til finalen i  Melodi Grand Prix 1988. I duell nummer tre duellerte David Chocron band med låta "Mitt land ,og" mot Jan Eggums "Deilige drøm." Førstnevnte vant overlegent med 71 prosent av stemmene fra de tusen tilfeldig utplukkede men lisensbetalende husstandene som ugjorde publikumsjuryen. Jan Eggums melodi gikk likevel til finalen som et av to wildcard. David Chocron hadde fått et brakgjennombrudd som låtskriver to år tidligere, med låten "Inkululeko" med Jørn Hoel på vokal. Denne sangen er siden blitt en av de få bidragene som har tålt tidens tann og blitt en rikitg klassiker. Den er fortsatt ofte å høre i radio - og ble en slags moralsk vinner det året den deltok. Den låta havnet på andreplass. "Mitt land, og" var langt fra så sterk som "Inkululeko" var. Og David Chocron hadde ikke samme gjennomslag i TV ruta som Jørn Hoel. Sangen var ganske forut for sin tid, og budskapet også i denne låta var at alle kan inkluderes og spille musikk sammen. Han hadde med seg gode musikere fra alle verdenshjørner i et Melodi Grand Prix som fortsatt - 30 år etter er ganske kritthvitt.
David Chocrons melodi gikk til finalen der den åpnet hele ballet. Og for et ball det ble, preget av Jahn Teigens store comback med "Glasnost", og duellen mellom han og Anita Skorgans bidrag "For Vår Jord." Pressen var opphengt i Jahn Teigens "Glasnost" og hadde vel nærmest utropt den til vinner. Dermed ble det urettferdig lite fokus på de andre deltagernes melodier. Enkelte hevdet at man like gjerne bare kunne sendt Jahn Teigen rett til finalen. Om dette var medvirkende årsak til at "Mitt land ,og" ikke slo helt igjennom hos juryene, vites ikke. De sju folkejuryene rundt i landet ga poeng slik det ble gjort i den internasjonale finalen, der 12 poeng går til den beste, så 10 poeng til nummer to, så fra 8 og ned til ett poeng. "Mitt land, og" fikk poeng stort sett midt på skalaen, med unntak av juryen i Oslo som klinka til med en andreplass, altså en tipoenger. David Chocron er en svært allsidig komponist og utøver, og komponserer egne verk, skriver musikk for film og dramatiske verk og lager egne forestillinger med sin musikk. Han arrangerer, spiller de fleste instrumenter du kan tenke deg og er en aktiv vokalist. Men i Melodi Grand Prix ser det ut til at "Mitt land, og" er et foreløpig punktum.

                                                                  5. plass   42 poeng

lørdag 17. juni 2017

Melodi Grand Prix 1985: "Love, amour & kjærlighet". Kai Eide

Til finalen i 1985 var ti komponister invitert av NRK til å levere bidrag. En av dem som ble invitert var Kai Eide. Han hadde skrevet tekst og melodi til "Mil etter mil" i 1978. Kai Eide ble født i Hammerfest i 1956, flyttet til Oslo og ble aktiv i Club 7 miljøet. Som 20 åring ga han ut sin første LP, "Det finnes blomster under snø". Og det ble to LP-er til i Norge før han flyttet til Danmark i 1981. Der fortsatte han artistkarrieren med ytterligere en solo-LP, i tillegg ga han ut plate med bandet Norsk Rock Invasjon i Danmark. Etterhvert forlot Kai Eide musikken,vendte nesa til Oslo og ble kunststudent. Han har siden holdt speraratutstillinger, hele tre stykker har han hatt i Danmark. Kai Eide bodde på Tofte i Hurum da han startet sin musikalske karriere, så han vedte tilbake dit da han flyttet fra Danmark i 1991. Siden da har han vært virksom i det lokale musikklivet. Han ga ut sitt foreløpig siste album i 2010 på eget plateselskap.  Kai Eide ble mye omtalt av pressen før finalen i 1985, mye på grunn av "Mil etter Mil". Hans bidrag var det derfor knyttet forventninger til. Kai Eide innfridde ikke, eller juryene ga ikke låta hans poeng. Så det ble nok en sisteplass i Melodi Grand Prix for Kai Eide, men denne gangen fikk hn i hvert fall poeng. Så kan han trøste seg med at "Mil etter Mil" har blitt en av Melodi Grand Prix virkelige klassikere.


                                                       10.plass  22 poeng