Melodi Grand Prix 1987: "Malene" Finn Kalvik

Finn Kalvik var ønsket av NRK til Grand Prix flere ganger etter "Aldri i livet" men etter å ha tapt den internasjonale finalen i 1981 med nettopp den sangen, fristet ikke umiddelbar deltagelse igjen. Men i 1987 var allting glemt. Årene 1983 til 1988 var en gullalder for norsk Grand Prix, med topp artister og komponister og stort sett gode plasseringer i den internasjonale finalene. Til og med Finn Kalviks "nullpoengkollega" Jahn Teigen hadde deltatt flere ganger internasjonalt med større suksess. Dermed følte han at tiden var inne. Da NRK inviterte ham som en av fire komponister (de seks øvrige bidragene ble plukket ut blant 305 innsendte bidrag), så takket han endelig ja igjen. Finn Kalvik var ikke bare sin egen låtskriver, men hadde også blitt en hitleverandør for andre artister. En av dem var Anita Skorgans monsterhit "Hvor er du nå?" fra 1981.  Finn Kalvik hadde nylig blitt pappa, og den nye tilværelsen var det verdt å skrive en sang om. Datteren het Malene. (Den engelskspråklige versjonen ble til "Maylene" og var på b- siden på singelen.) Finn Kalvik ble belønnet med en fjerdeplass, med høyest poengsum fra folkejuryen i Kristiansand. Han var dette årets selvsagte snakkis, og den mest etablerte artisten i startfeltet og den eneste blant artistene som hadde deltatt internasjonalt tidligere.  "Malene" fikk mye radiospilling og ble en kortvarig, men habil hit. Og en fin Grand Prix revansje for Kalvik. Han var en av fire artister som var spesialinvitert av NRK til å delta, og som selv kunne velge hvilke låtskrivere han ønsket å samarbeide med.

                                                                 4. plass   42 poeng

Melodi Grand Prix 1987: "Dialog" Catwalk

Tore W. Aas er mest kjent som skaper av og kunstnerisk leder for Oslo Gospel Choir, og mannen bak "En stjerne skinner i natt". Men det var lenge etter at han hadde deltatt i Melodi Grand Prix. Han var 28 år og så Grand Prix som et springbrett for sin komponistkarriere. Tore Aas er solid forankret i den kristne musikken, og er professor ved Norsk Luthers Misjonssambands høgskole i Staffeldtsgate i Oslo. Tekstforfatteren Eyvind Skeie har også skrevet flere tekster for mange norske artister, og har sin bakgrunn fra samme miljø. Han ble ordinert prest i 1974 da han var 27 år gammel. Nå er han aktiv pensjonist i Kirkens Bymisjon. Og han skriver fortsatt tenkser, og er en av Norges mest aktive salmediktere. Han skrev forøvrig teksten til "En stjerne skinner i natt" og skrev sangene til Portveien 2, der "Tenn lys" nok er den mest kjente. Opprinnelig skulle Anita Hegerland synge låta, men valgte å hoppe av en måneds tid før finalen fordi hun fikk andre oppdrag som innbefattet større, internasjonale arenaer i tospann med sin daværende samboer  - Mike Oldfield. Dermed snudde NRK helt om, og inviterte likesågod balletten til  pauseartistene for å synge bidraget. Pauseinnslaget dette året var fra Oslo Nye teaters oppsetning av "Guy's and Doll's" og fire av danserne derfra ble satt sammen til en gruppe, forsterket av Øystein Wiik på hovedvokal. Gruppa besto forøvrig av danserne Veslemøy Sparre, Drude Haga, Ingrid Meland og Jack Hansen. Alle disse var med som dansere i "Guy's and Doll's". Ingrid Meland ble senere gift med Yngvar Numme, og Drude Haga er lærer ved Hartvig Nissens skole i Oslo. Øystein Wiik er en velkjent figur i norsk teater, og kom til å delta flere ganger i Grand Prix. Gruppa fikk navnet Catwalk, låta "Dialog" var uptempo og sorgløs, og danserne fikk boltert seg i det de var best i, dans. Det var vel ikke uten grunn at Øystein Wiik var hyret inn som ledende vokalist. Og Kari Gjærum gjør så godt hun kan som korist for å dekke over ganske så begrenset sangtalent hos de tre damene i gruppa. Juryene jublet ikke, det vil si, to juryer gjorde det- det ble toppscore og tolv poeng fra folkejuryen i Tromsø og nest best fra juryen i Elverum. De andre var ikke like begeistret, spesielt lite imponert var folkejuryen fra Trondheim der Catwalk endte sist. Det ble til slutt på en delt femteplass på gruppa Catwalk.

                                                                5.plass   40 poeng.

Melodi Grand Prix 1987: "Snurra på barten" Olav Stedje.

"Snurra på barten" er Olav Stedjes tredje og til nå siste Grand Prix deltagelse. Og nettopp snurrebarten var denne artistens varemerke. Og det at han sang på nynorsk. Olav Stedje slo igjennom med et brak i 1981. Sammen med de dyktige musikerne i Lava spilte han inn plata "Ta meg med" og hans softrock med nynorske tekster slo an. Plata var griselekkert produsert. Og låta "Vi vandrar saman", skrevet av Lavas huskomponist Svein Dag Hauge er en av norsk pops virkelige klassikere. Og dermed rullet det på, han spilte inn flere plater med Lava, hitsene kom på rekke og rad,  han var på TV og Radio, på Norsktoppen, fikk Spellemannspris, turnerte land og strand rundt og var en av Norges mest populære popvokalister gjennom åttitallet. Men det er ingen garanti for å lykkes i Melodi Grand Prix. Han hadde to fjerdeplasser fra før. Nå stilte han opp med en gladlåt, som var komponert av Jonas Fjeld. Ganske mange ble overrasket over at han sto bak nettopp denne låta, det var ingen typisk Jonas Fjeld låt. Teksten var skrevet av Etneværingen Ingvar Moe, som var etablert dikter og forfatter. Han hadde fått Tarjei Vesaas debutantpris for 1975. At han skulle delta i Grand Prix var nok også ganske uventet. Men mange diktere har deltatt før han. "Snurra på barten" startet etter vinneren og storfavoritten "Mitt liv" og kom nok litt i skyggen av den. Men med 10 poeng (nest høyest( fra folkejuryen i Bergen etter andre stemmeomgang øynet Olav Stedje vinnersjanser. Selv ikke en gimmick med to dansende barn sjarmerte folkejuryene rundt om i landet. Det ble stor sett poeng fra midten av skalaen, så til slutt endte han på en delt femteplass av ti deltagere.

                                                              5. plass... 40 poeng

Melodi Grand Prix 1987: "Mitt liv" Kate.

1987 er et av de sterkeste årene i Melodi Grand Prix, og var virkelig låtskrivernes konkurranse. Det var mange artister som fikk sitt virkelige, nasjonale gjennombrudd etter å ha medvirket her, som Sigvart Dagsland og Tor Endresen. Men den som virkelig slo igjennom for alvor, var Kate Guldbrandsen. Og for et gjennombrudd det ble. Kate er fra Slemmestad og har opptrådt med sang fra hun var liten jente. I 1985 vant hun en talentkonkurranse der norsk platebransjes ringrev Arne Bendiksen var dommer. Han var medarrangør i en stor sangfestival i Kairo i Egypt, dit vinneren fikk reise for år representere Norge. Kate dro avgårde og fikk synge der. I 1986 sang hun for Norge i World Popular Music festival i Tokyo (den som Ellen Nikolaysen vant i 1974). Der stilte Kate opp med låta Carnival som kom på en hederlig tredjeplass, delt med det årets internasjonale Grand Prix vinner fra Belgia, Sandra Kim og Italias popkonge på den tiden -  Eros Ramazotti.  Med priser fra to internasjonale sangkonkurranser så man at her lå det potensiale for mer. Dermed var Melodi Grand Prix selvskrevet for Kate. Og i ryggen hadde hun det aller sterkeste låtskriverteamet Norge til da hadde stilt opp med i Grand Prix. Det besto av to tidligere vinnere av den internasjonale finalen, nemlig Rolf Løvland og Hanne Krogh. Å vinne skulle være lett match, trodde pressen. Kate ble raskt en favoritt, sammen med Håkon Iversen og Sigvart Dagsland. Da startrekkefølgen var trukket, viste det seg at de tre forhåndsfavorittene startet etter hverandre, med Sigvart Dagsland først, deretter Håkon Iversen og så "Mitt liv". Kate startet som nummer seks av ti deltagere. Poengfordelingen ble usedvanlig spennende og der så man hvor vanskelig det er å utrope en vinner på forhånd. For pressen hadde ikke tatt med i betraktningen at folkejuryen som oftest mener noe helt annet enn dem, og de hadde ikke regnet med Kjersti Bergesen og "Go-Go" - som etterhvert seilte opp og ledet helt til siste folkejury i Kristiansand skulle avgi sine stemmer. Men det skjedde mye før det. Slik var ledelsen etter at de forskjellige juryene hadde stemt:
Jury 1: "Mange millioner".  Jury 2: "Mitt liv"  Jury 3: "Mitt liv"  Jury 4: "Mange millioner" Jury 5: "Go-Go"  Jury 6: "Go- Go" og Jury 7: "Mitt liv".
Før siste jury skulle stemme, lå Kate på tredjeplass, men når både "Go-Go" og "Mange Millioner" fikk lave poengsummer, trengte hun åtte poeng for å vinne. Da Kristiansand kom med en lokalpatriotisk tolver, komponisten av bidraget- Rolf Løvland er tross alt fra byen, var seieren klar. Hun fikk fire poengs margin ned til andreplassen. Og Kate fikk reise til Brüssel for å representere Norge.
"Mitt liv" var egentlig skrevet med en engelskspråklig tekst, for å lansere Kate internasjonalt. Teksten var skrevet av Helen Hampton og hadde tittelen "Thoe Woman and the Girl in me". Den skulle være med på Kates debutplate i 1987. Men Rolf Løvland så potensiale i låta, og da han ble invitert av NRK til å være låtskriver i finalen i 1987, valgte han ut denne sangen, og platelanseringen ble utsatt til etter Melodi Grand Prix. (Fire av ti låtskrivere i Grand Prix dette året var spesialinvitert av NRK til å skrive hver sin låt, mens de seks øvrige melodiene ble plukket ut blant innsendte bidrag.) Hanne Krogh skrev en helt ny norsk tekst, (ikke en oversettelse av den engelske teksten) sammen med Rolf Løvland. Den ble til "Mitt liv". Og teksten var sterk og Kate kunne identifisere seg med den. Dermed ble den inderlige og gode fremføringen en del av folks bevissthet, (i kombinasjon med hennes legendariske hårfrisyre) og låta har blitt en skikkelig klassiker. Den har rett og slett klart seg lenge fordi den er en god sang fremført av en vokalist som mener hvert ord som formidles. Akkurat slik man ønsker at Melodi Gramd Prix skal være og er på sitt beste, et sted der den beste melodien med de beste låtskriverne og den beste vokalisten vinner. Dette var Rolf Løvlands tredje deltagelse, og Hanne Krogh vant for fjerde gang. Kate gjorde nylig comeback i "Stjernekamp" i NRK, og fikk vist sitt allsidige sangtalent der, og imponerte spesielt i rock.

                                                          1. plass    60 poeng.

Melodi Grand Prix 1987: "Mange millioner". Håkon Iversen

På startnummer fem, rett etter koristkollega Sigvart Dagsland, kom Håkon Iversen. Før var de koristkolleger, nå var de konkurrenter. Håkon Iversen var først og fremst sanger, og ble brukt som korist på omlag hundre, norske plateinnspilllinger. Han var også ofte å finne som solist med større orkestre og band i Norge. I tillegg var han en etterspurt plateprodusent og låstkriver. Håkon Iversen trives best som bakmann, og det ble med denne ene gangen i Grand Prix rampelyset. Han er mest kjent som sanger av lydsporet til tegnefilmserien "I Mummidalen".  "Mange millioner" som han hadde skrevet melodi til selv og fått hjelp til tekst med fra Kaj Jordahl, ble en storfavoritt før finalen. Håkon Iversen fikk enorm pressedekning og tok pressen med storm og han butropt til Norges svar på George Michael. Da poengene skulle deles ut, ga den første folkejuryen sin toppscore til Håkon Iversen, deretter fikk han poeng i toppsjiktet av samtlige juryer, og en ny toppscore av juryen fra Oslo. Dermed lå han på andreplass, to poeng etter "Go-Go" og to poeng foran "Mitt liv." Siste jury ga "Mange millioner" bare seks poeng, men han gikk opp i ledelsen, for en kort stund. "Mitt liv" fikk toppscore fra den siste juryen, så dermed ble Håkon Iversen slått på målstreken med fire poeng. Men trøsten var at singelen med "Mange Millioner" solgte  godt, og låta kom inn på Norsktoppen og ble spilt mye i radio. Og det passet Håkon Iversen godt, han ville ikke bli dømt etter utseendet og ha alt hysteriet rundt seg, så han oppsøkte ikke rampelyset og trivdes best i platestudio.Håkon Iversen er i dag høyskolelektor i populærmusikk på Westerdahls i Oslo. Han var en av fire artister som var spesialinvitert av NRK til å delta, og som selv kunne velge hvilke låtskrivere han ønsket å samarbeide med.

                                                         2. plass   56 poeng.

Melodi Grand Prix 1987: "I samme båt". Sigvart Dagsland

Etter at tre artister fra Bergen hadde fremført sine bidrag, var det på tide å forflytte seg sørover til Stavanger. Sigvart Dagsland fra Stavanger hadde tidlig fått et nasjonalt gjennombrudd med det da kontroversielle musikkspillet "Dans med oss Gud" av Erik Hillestad. Musikalen skulle fremføres i kirker, og det skapte mye debatt om kriken skulle brukes til den slags i 1981. Sigvart Dagsland har sin bakgrunn fra den kristne musikken, og har vært en av de artistene i Norge som har lykkes best med å gjøre denne musikken "areligiøs" og tilgjengelig for et bredt publikum. Med sin enorme stemmekapasitet og usedvanlig store register var han selvskreven som korist i Melodi Grand Prix, der han hadde koret sammen med Håkon Iversen. Denne gangen skulle de begge ta skrittet frem på scenen som solister i hvert sitt bidrag. "I samme båt" var komponert av Amund Enger. Det multimusikalske talentet fra Lambertseter i Oslo vart godt etablert som musiker, komponist, popsanger og musikalskuespiller. Nå er han fast "hallomannstemme" i TVNorge. Erik Hillestad som var den som oppdaget Sigvart Dagsland og fikk han med i "Dans med oss Gud", skrev teksten. Han var allerede en nestor i norsk musikkliv, og Sigvart Dagsland var en av artistene han løftet frem. "I samme båt" hadde et sterkt refreng og ble tippet som en mulig vinner. Den 24 år gamle Dagsland håpet på en reise til den internasjonale finalen i Brüssel. Men juryene ville det annerledes i dette årets svært sterke startfelt. Han fikk ikke engang  "lokalpatriotisk toppscore" fra juryen i hjembyen Stavanger heller. De ga sin til Bergen og Kjersti Bergesen. Poengsystemet dette året var den samme som man ser i den internasjonale finalen, med 12 poeng til favoritten, 10 poeng til andreplass, 8 til tredjeplass så teller man ned til ett poeng. Og med ti deltagere var samtlige av årets deltagere sikret å unngå null. Den høyeste poengsummen"I samme båt" fikk, var åtte poeng fra folkejuryen i Tromsø, Men Sigvart Dagsland, som ikke har deltatt i  Melodi Grand Prix siden, fikk en slags revansje. "I samme båt" har tålt tidens tann, og er fremdeles en av Sigvarts Dagslands mest spilte sanger på radio.Erik Hillestad skulle få sin revansje i Grand Prix året etter, da med hun som skulle bil Sigvart Dagslands fremtidige kone, men det er en helt annen historie.

                                                                 7.plass   38 poeng

Melodi Grand Prix 1987: "Go-Go" Kjersti Bergesen

Tre Bergensartister hadde de tre første startnumrene i finalen, de to første kom på de to siste plassene i finalen mens Kjersti Bergesen kjempet i teten helt til siste jury avgjorde. I hennes disfavør. 1987 ble kalt den store "Vestlandsfinalen" da fem av artistene og tre av opphavsmennene var fra Rogaland, Hordaland eller Sogn & Fjordane. Kjersti Bergesen var blitt kjent som vokalist i to band, Secret Mission og new wavebandet Ken-Dang. At hun stilte opp i Grand Prix ble sett på som litt av et brudd med hennes tidligere musikkstil. Senere skulle hun legge bort musikken helt, og bli en av TV2s mest slitesterke programlederprofiler. Hun er en av kanalens tydligste profiler, og har vært programleder siden hun ble ansatt under oppstarten i Bergen i 1992. Låta "Go-Go" som Kjersti Bergesen sang, var skrevet av Tore Holm og Harald Græsdahl. De hadde jobbet sammen på flere prosjekter. Tore Holm var en av norsk pops fremste "hitmakere" på åttitallet. Noen ganger skrev han i tospann med Harald Græsdahl, men for det meste skrev han låter sammen med Torstein Bieler. Tore og Torstein hadde en stor åttitallshit med ""Talk to me" som duoen People. Kjersti Bergesen hadde skrevet teksten sammen med Tore Holm. I finalen ble den fremførst av Kjersti akkopagnert av Terje Fjærns 13 manns orkester og de fem koristene Kari Gjærum, Frank Ådahl, Amund Enger, Kari Iveland og Ståle Rasmussen - og en lilla barkrakk!

Poengsankingen startet trått for "Go-Go", men med sju poeng fra "hjemmebanen" så begynte det å hjelpe på. Hun tok innpå, og etter at fem av sju juryer hadde stemt, ledet hun med seks poeng. ned til neste. Da siste jury skulle avgjøre, kunne tre av bidragene vinne. "Go-Go" ledet med 52 poeng, deretter fulgte "Mange Millioner" sunget av Håkon Iversen med 50 poeng og på tredjeplass lå Kate Gulbrandsen med "Mitt liv" på 48 poeng. Folkejuryen i Kristiansand var ikke det minste begeistret for "Go-Go" og ga den usle to poeng, "Mange Millioner" fikk seks av poengene fra denne juryen og gikk opp i ledelsen med 56 poeng. "Mitt liv" trengte nå åtte poeng for å lede, og fikk full score og tolv poeng fra Kristiansand. Ikke så rart når opphavsmannen Rolf Løvland var fra denne byen. Dermed endte "Go-Go" på en tredjeplass. Siden det har ikke Kjersti Bergesen deltatt i Grand Prix, men komponisten Tore Holm fikk blod på tann og skulle prøve seg flere ganger senere. Ironisk nok kom en låt med nesten helt lik tittel også på tredjeplass året etter. Kjersti Bergesen var det nærmeste en vokalist fra Bergen hadde vært å forsvare de norske fargene i en internasjonal finale siden Arne Bendiksen sang i København 23 år tidligere. Men bergenserne skulle endelig lykkes året etter. Kjersti Bergesen var en av fire artister som var spesialinvitert av NRK til å delta, og som selv kunne velge hvilke låtskrivere hun ønsket å samarbeide med.

                                                              3. plass   54 poeng

Melodi Grand Prix 1987: Egil Eldøen "Til kvarandre".

Den andre av tre bergensartister i startfeltet  i 1987 var Egil Eldøen, Han var blitt kjent som vokalist for supergruppa Lava, sang duett med Randy Crawford og var med på flere av Lavas internasjonalt anerkjente innspillinger. Hans største hit kom med "Shine" i 1986. Denne var komponert av Rolf Graf, og takket være denne versjonen, forble den Rolf Grafs mest kjente poplåt i Norge. Senere spilte Rolf Graf inn sin egen versjon av sangen. I duett med Anita Skorgan fikk Egil Eldøen en hit med sin egenkomponerte låt "We'll make it" i 1985. Teksten var ved Ivar Dyrhaug. Egil Eldøen var ikke bare vokalist på Lavas LPer, men turnerte også med gruppa på deres internasjonale turneer, og var den av vokalistene i årets Melodi Grand Prix som hadde lykkes best internasjonalt. Men det vil ikke si at du nødvendigvis gjør det nasjonalt. Snarere tvert i mot. Stavangermannen Per Røise hadde skrevet tekst og melodi til låta. Per Røise hadde fått internasjonal oppmerksomhet for en enkelt låt, men til gjengjeld var den oppmerksomheten gigantisk. For den ble kringkastet som et av innslagene i verdens største rockekonsert noen sinne. Stavangerregionens svar på Band Aid, gruppa "All of Us" (på norsk "Stavanger for Afrika") fikk nemlig vist sin musikkvideo "From All of Us"  - som var skrevet av nevnte Røise -  under den internasjonale Live Aid konserten som ble kringkastet til noen milliarder TV seere verden over i 1985. Uten at det førte til at Per Røise fikk noe gjennombrudd som låtskriver hverken ute eller hjemme. Men ambisjonene var der tydeligvis fortsatt, og håpet om at vokalist og låtskrivers samlede, internasjonale erfaring skulle være et pluss i konkurransen var stor. Og nedturen ble desto større. For mer ydmykende sisteplass skal man lete lenge etter. Fem av syv folkejuryer ga "Til kvarandre" ett poeng, selv ikke lokalpatriotismen satte inn hos den bergenske juryen. Trondheimsjuryen doblet til to poeng, mens en sekspoenger fra juryen i Tromsø rettet litt på det hele. Egil Eldøen havnet på sisteplass. Bysbarnet Tor Endresen havnet på plassen før med dobbelt så høy poengsum, mens den siste finalisten fra Bergen, Kjersti Bergersen skulle kjempe helt i toppen. Det kommer jeg tilbake til i nesten blogginnlegg.
Egil Eldøen takket for seg både i norsk musikkliv og i norsk Grand Prix, og flyttet til Danmark. Der lykkes han bedre , i hvert fall i Grand Prix. En annen utøver fra det norske popmiljøet, komponist, sanger og produsent Georg Keller hadde også gjort danske av seg og komponerte bidraget Egil Eldøen sang i den danske uttagningen i 1991. "Du er musikken i midt liv" havnet på en fjerdeplass i den danske finalen dette året.

                                                     "Til kvarandre" 10. plass. 13 poeng.

Melodi Grand Prix 1987: Tor Endresen & Paal Thowsen band: "Hemmelig drøm".

Melodi Grand Prix 197 ble arrangert den 28. februar  i Chateau Neuf i Oslo.Tor Endresen, som etterhvert ble 90 tallets "Grand Prix konge" deltok for første gang. Og han er en av artistene med aller størst suksess i konkurransen, selv om han bare har klatret helt til topps en gang. I elleve av de tolv finalene han har deltatt i, har han plassert seg blant de fem beste og alltid vært i superfinalen - de gangene det har vært arrangert. Selv ikke Jahn Teigen kan matche den statistikken. Tor Endresen har hele syv topp tre plasseringer og har sunget noen av de største Grand Prix hitene gjennom historien. Men den aller første gangen gikk det ikke så veldig bra. Tor Endresen hadde fått sitt gjennombrudd året før med LPen "Call me Stranger" sammen med Pål Thowsen og hans band. Fra LP-en ble "Black Rain" ble en stor hit. Denne innspillingen ble nesten valgt som tittelspor til James Bond filmen "The Living Daylights". I finalerunden ble A-ha valgt i stedet. Dermed gikk kanskje Tor Endresen glipp av et stort, internasjonalt gjennombrudd som vokalist. Så tenkte man at Melodi Grand Prix kunne være arenaen der han skulle få sitt internasjonale gjennombrudd. Pål Thowsen var en internasjonalt anerkjent perkusjonist som var kjent mest for sitt arbeid med jazzmusikere. Han stilte med nytt band satt sammen for anledningen for å backe Tor Endresens bidrag. Knut Koppang hadde skrevet tekst og melodi. Han var  låtskriver for bl a Anita Skorgan, Lava, Pål Thowsen band og en annen deltager i dette årets finale- Tor Endresens bysbarn Egil Eldøen. Dette var det eneste bidraget av de Tor Endresenhar deltatt med der han ikke sang på klingende bergensk, eller engelsk. Med seg på scenen hadde han bl a selvsagt en svært synlig Pål Thowsen på perkusjon, og koristene Kari Gjærum og Frank Ådahl.
Juryen falt ikke for låta, så det hjalp lite å ha med en internasjonalt anerkjent musiker i teamet. Nest sist ble Tor Endresen og co, men for en opphenting han skulle sørge for senere. Tor Endresen var en av fire artister som var spesialinvitert av NRK til å delta, og som selv kunne velge hvilke låtskrivere han ønsket å samarbeide med.

                                                          9.plass   27 poeng

Melodi Grand Prix 1977: "Make love, not war"

Bidraget som vant Østlandets semifinale var "Make Love, Not War". Dermed gikk denne videre til finalen i Oslo. Poengsummen for semifinalen er ikke kjent, bare plasseringene ble bekjentgjort. I semifinalen ble låta fremført av Benny Borg. Han sang tre sanger i semifinalen, to av dem i duett med Kirsti Sparboe, som han da var gift med. De fikk med låta "Sang" i finalen så Benny Borg tok dobbeltseier i semifinalen. NRK ønsket en artist for hvert bidrag i finalen, så Benny Borg måtte velge bort "Make Love, Not War" selv om den var soleklar vinner av semifinalen foran "Sang" som han valgte å fremføre i finalen sammen med Kirsti Sparboe. I finalen ble veteranen og sekstitallsfavoritten Odd Børre valgt ut til å synge. Odd Børre hadde lagt artistkarrieren på hylla og blitt assurandør i forsikringsselskapet Vesta og sang på hobbybasis. Men han stilte opp i Grand Prix en siste gang, forøvrig hans femte deltagelse. Dette var det eneste bidraget i finalen der to virkelige veteraner sto bak bidraget. Bjørn Rønningen var kjent barnebokforfatter og hadde stor suksess med bøkene om Fru Pigalopp, og hadde skrevet flere teaterstykker og bøker for barn. Melodien var ved Kåre Grøttum, som hadde levert flere Grand Prix bidrag, bl. a. vinneren "Småting" fra 1972. Han var med sine 44 år den eldste opphavsmannen i startfeltet. Dette ble også hans siste Grand Prix forsøk. 1977 var et politisk år, Axel Gran snakket om storsamfunnet og den lille mann, bidraget "Jonathan" var inspirert av den eneste overlevende etter flykapringen i Entebbe, Jonathan Netanjahu, som er bror til Israels senere statsminister Benjamin, og "Make Love Not War" hadde et klart politisk budskap som opphavsmennene utdyper her.  Selv om låta vant semifinalen, gikk det ikke særlig bra i finalen.Fremførelsen og arrangementet ble litt vel svulstig, og med sine 39 år sørget han ikke for noen fornyelse. De fleste som stemte hadde nok håpet at Benny Borg skulle synge låta i finalen. Sangen tapte finalen, med et hav av poeng opp til neste.

                                                              6. plass      25 poeng

Melodi Grand Prix 1977: "Sang".

I Østlandets semifinale var seks melodier plukket ut til å være med, og to gikk videre til finalen i Oslo. De andre semifinalene hadde fire melodier og sendte en vinner til Oslo. I Østlandets semifinale kunne man sende inn bidrag og stemme fra Telemark, Buskerud, Vestfold, Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold. Siden distriktet var så stort fikk de to ekstra låter med i semifinalen og fikk sende to til finalen i Oslo. Tre opphavsmennene kom fra Oslo, ellers var det en fra Hadeland og to fra Bærum , en bergenser og en trønder blant låtskriverne i semifinalen. Tre av de fire artistene artistene som skulle fremføre Østlandets bidrag i semifinale og finale var ikke fra Oslo, men fra Tromsø, Harstad og Gøteborg. De tre artistene fra Oslo som sang i finalen representerte Vestlandet, Midt- Norge. og Nord-Norge. Så den lokale tilhørigheten ble nok strukket litt i alle ender.

"Sang" var skrevet av Mette Hurlen. Hun og broren Petter var svært musikk interesserte, og sendte inn hvert sitt bidrag, og begge holdt det hemmelig. Overraskelsen var stor da lillesøster Mette på 18 slo knock out på storebror i semifinalen, og fikk sitt bidrag hele veien til finalen. Blant alle de 22 bidragene som ble presentert i semfinalene, var dette det eneste bidraget med  en kvinnelig komponist.  De 21 andre var skrevet av menn. Mette var russ dette året. Hun tok senere fatt på medisinstudiet, som sin bror, og jobber nå på Oslo Universitetssykehus. Mette Hurlen hadde vært med i NRKs legendariske jentekor, der hun hadde sunget sammen med Anita Skorgan. Du kan høre intervjuet med Mette Hurlen fra finalen i Oslo her.

I semifinalen kom melodien på andreplass, mens storebror Petters låt ikke gikk videre. Kirsti & Benny fremførte sangen i både semifinalen og finalen. Poengsummene fra semifinalen er ikke kunngjort, bare plasseringen.  "Sang" var tippet som storfavoritt til å vinne finalen, og startet poengkampen med en solid ledelse etter at de to første juryene, som var lokalisert i Trondheim og Tromsø hadde stemt. Så dabbet det av, "Casanova" dro i fra. Etter at Oslojuryen - som den siste - hadde avgitt sine poeng, havnet "Sang" på en tredjeplass, et usselt poeng bak "Robåtrock" 

                                                          "Sang"  3. plass. 58 poeng.

Melodi Grand Prix 1977: Semifinale 6: «Det er hans land» & "Poker"

I den sjette og siste semifinalen var det seks melodier som ble plukket ut, i motsetning til fire i de andre semifinalene. Det var fordi at denne semifinalen dekket et så stort distrikt at det ble mer rettferdig å plukke ut to melodier. Som de øvrige ble den bare kringkastet via radio til Østlandet, som den skulle dekke, og bare lyttere derfra fikk sende inn postkort med en stemme til sin favoritt.  Kirsti Sparboe og Benny Borg var Norges mest berømte kjendispar, og pressen fotfulgte dem. De hadde samarbeidet som duo i mange år, og var godt kjent som det både i Norge og Sverige, ved siden av å ha hver sine respektable solokarrierer. Men dette var første og eneste gang de deltok som duo i Melodi Grand Prix. I 1972 konkurrerte de mot hverandre, og Benny Borg vant. Sangen da var "Småting" som han sang sammen med Grethe Kausland. Dette var fordi Kirsti Sparboe hadde takket ja til å synge en annen sang, og ikke fikk delta som vokalist på to sanger. Hun var forøvrig også "dronningen av Grand Prix på denne tiden, med fire seire og tre andreplasser i Melodi Grand Prix til da. Hun hadde også representert Norge tre ganger, og vært med i den tyske Grand Prix uttagningen i 1970.  1977 ble siste gang Kirsti Sparboe deltok i Melodi Grand Prix. Oppsummert har hun mellom 1965 og 1977 deltatt åtte ganger og fremført tolv bidrag. Det var rekord frem til 1984. Selv om Kirsti & Benny var svært populære og hadde mange, solide hits, så leverte aldri Benny Borg noe bidrag til Melodi Grand Prix som de to kunne fremføre sammen..Dette til tross for at han er en av Norges mest produktive "hitmakere" og var den som skrev flest Norsktopphits på 70- tallet. Grunnen er enkel: Frem til og med 1981 var regelen slik at du måtte være norsk statsborger for å delta som komponist eller tekstforfatter i norsk Melodi Grand Prix. (Det gjaldt ikke for artister.) Benny Borg har alltid hatt svensk pass, og var derfor forhindret fra å delta. Man kan jo saktens spekulere i hvilke låter han hadde sendt til Grand Prix om han hadde fått delta. Kanskje hits som "Solen på Kreta", "Livets karusell" , "En spennende dag for Josefine" eller "Balladen om Morgan Kane" hadde funnet veien dit?  (Etter regelendringen har han levert to bidrag som komponist.)

Tilbake til semifinalen i 1977. Østlandet hadde plukket ut Kirsti og Benny som to av sine artister, selv om Kirsti Sparboe er fra Tromsø og Benny Borg er svensk.  De fremførste tilsammen fire av de seks bidragene i semifinalen. "Det er hans land" ble sunget av Kirsti Sparboe, og var en ballade som var komponert av Kristian Lindeman, dette var hans andre deltagelse. (Og det skulle bli mange flere, han skulle komme strekt tilbake allerede året etter.) Tekstforfatteren kom fra Bergen og het Jan Eggum. Han hadde fått sitt gjennombrudd ved å skrive flere av låtene til Wenche Myhres Spellemannprisbelønte LP året før. Blant annet "En natt forbi". "Det er hans land" havnet på fjerdeplass i semifinalen. 

"Poker" ble fremført av Kirsti &  Benny, og var skrevet av Grand Prix veteranene Frode Thingnæs og Philip A Kruse. De hadde stått bak to vinnerbidrag tidligere, "Hvor er du?" fra - 74 og forsvarte seieren med "Mata Hari" året før. Men det holdt ikke hele veien inn denne gangen, selv ikke med Norges mest populære duo på vokal. Det ble en tredjeplass i semifinalen. Phillip Kruse leverte flere bidrag etter dette, men for Frode Thingnæs satte låta punktum for hans Grand Prix deltagelse som fjerde bidrag på like mange år. Poengsummene fra semifinalene er ikke oppgitt.  Ingen av de to semifinalesangen er spilt inn eller bevart. 

Her kan du høre Kirsti & Benny synge sin aller største hit - sin norske versjon av Carpenters "Top of the World."  

Melodi Grand Prix 1977: Semifinale 6- Nora Brockstedt: "Springaren" og "Mærra hass Ka'l"

Østlandets semifinale åpnet for bidrag fra Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Akershus og Østfold. Og det var total Oslodominans i semifinalen. 200 bidrag var sendt inn, og seks ble plukket ut til å gå til semifinalen i Oslo. De to beste herfra gikk til finalen. Nora Brockstedt hadde nettopp fylt 54 år da hun deltok i sin siste Grand Prix finale. Det var Petter Hurlen som lokket henne med. Han hadde skrevet bidraget "Springaren", og sendt inn tekst og noter og kom igjennom juryens siling. Petter Hurlen var ung medisinerstudent da, og hadde musikken som hobby. Dette ble hans Grand Prix debut. Han skulle senere få med flere bidrag i norsk Grand Prix. Han er i dag professor og overlege, men har hele tiden hatt musikk som en kjær hobby.  "Springaren" var med nynorsk tekst, og gikk i 3/4 takt slik en ekte springar skal. Nora Brockstedt fant seg vel til rette i dette musikalske landskapet. Men den fikk ikke nok stemmer i den Oslo- dominerte semifinalen og havnet på sjette og sisteplass blant bidragene i semifinalen. Som i de andre semifinalene, ble også denne bare kringkastet på radio til det aktuelle distriktet der lytterne sendte inn postkort for å stemme på sin favoritt. Dessverre ble heller ikke her noen av bidragene spilt inn på plate eller bevart, med unntak av de to som gikk videre til finalen.  Men Petter Hurlen skulle møte konkurranse fra overraskende hold, skulle det vise seg. Hans lillesøster Mette på 18 hadde også sendt inn et bidrag, og dermed ble de konkurrenter i semifinalen. Hun skulle slå storebror solid ned i støvlene. Det kommer jeg tilbake til i en senere blogg. 

Nora Brockstedts andre bidrag i finalen, "Mærra hass Ka'l" var egentlig ment som en parodisk revytekst til en lokalrevy på Hadeland, der opphavsmannen Helge Stenersen var en lokal størrelse innen revymiljøet. Han var fast leverandør av revytekster og melodier til Brandbu Amatørteater og var ivrig lokalhistoriker. Han var journalist i Avisa Hadeland og Nationen, og jobbet som kultursjef i Gran Kommune. Han døde i 2014, 85 år gammel. "Mærra hass Ka'l" kom på femteplass i semifinalen, og dermed fikk vi ikke se Nora Brockstedt i finalen i Oslo. Med disse to bidragene hadde Nora Brockstedt fremført i alt 11 bidrag i norske finaler gjennom tidene. 

Her kan du høre Nora Brockstedt fremføre en annen revyvise: "Er du gla' i meg ennå, Karl Johan"?

Melodi Grand Prix- semifinale 4: "Jonathan" «Går her og håper», «Storbyjungel» & «Mellomspill i regn»

Til semifinalen for Sørlandet ble det plukket ut fire bidrag. Jeg presenterer alle i en blogg. Som i de andre semifianlene i 1977, ble også disse bidragene bare sendt på radio i NRK til distriktet sendingen gjaldt. Sørlandet var definert som Rogaland og Agderfylkene. Ingen av sangene ble spilt inn på plate eller finnes bevart, bortsett fra vinnerbidraget "Jonathan". Som før ble bidragene bare spilt lokalt, og postkortstemmer sendt inn fra lytterne i det aktuelle distriktet.. På Sørlandet kunngjorde de kun første og andeplassen, og dermed også kun opphavsmennene til disse to bidragene. Derfor er det veldig lite informasjon om denne finalen, dessverre.  De to uplasserte bidragene ble  «Storbyjungel» & «Mellomspill i regn». Begge ble fremført av Stavangerartisten Magne "Mannaen" Høyland, regnet som Stavangers første rockesanger.  Han var velkjent i Stavangers rockemiljø og var vokalist i Asfalt til Mia Gundersen overtok i 1983. Han var vokalist på bandets første to Lp'er. Han deltok også i Melodi Grand Prix i 1990. Som soloartist har han gitt ut to soloalbum, og er fremdeles aktiv som "husmusiker" på utestedet Dickens Pub i Stavanger.

Bidraget "Går her og håper" ble skrevet av Lars Christian Sande. Han var en velkjent figur i Stavangers musikk og revymiljø. Han ble født i Egersund i 1936, og begynte som journalist og hobbytekstforfatter alt som 19 åring. I 1967 flyttet han til Stavanger og fortsatte sitt arbeid derfra. Alt i 1963 hadde han fått med et bidrag i Melodi Grand Prix. Den gangen sang Jens Book- Jensen og Ray Adams hans tekst og melodi "Vi slentret langs en vårlig sti" som kom på tredjeplass og Book- Jensen ga ut sangen på singel.  Men denne gangen nådde han ikke opp, og det ble en andreplass i semifinalen, og ble fremført av Stavangers største popstjerne til da, Hans Petter Hansen. Han var på denne tiden Norges best selgende og ikke minst - aller best betalte, norske vokalist. Han kunne kreve en årslønn for å reise på to måneders sommerturnè som gjestevokalist for dansebandet Staccato. Han sang låta "Jonathan" som vant semifinalen. Sin popularitet til tross, så ble han forbigått av NRK da de valgte vokalist til finalen i Oslo. Da ble Dag Spantell valgt til å fremøre bidraget. "Jonathan" var skrevet av kameratene Erik Jarlsby og Torkjel Rygnestad. Det var Jarlsbys foreldre som hadde sendt inn bidraget uten å informere om det, så overraskelsen var stor da det kom med i semifinalen og til slutt vant. Erik Jarlsby var 22 år og student da. Nå driver som investor i Rogaland og har flere firmaer innen sikkerhetsbransjen. Torkjel Rygnestad ble etterhvert spesialetterforsker i Kripos. Han var 26 år da de fikk med bidraget i semifinalen. Begge har fortsatt med musikk på hobbybasis.

I finalen i Oslo ble "Jonathan" fremført av Dag Spantell som melodi nummer to. Dette er Spantells hittil siste Grand Prix bidrag.

                                             Dag Spantell. "Jonathan". 5. plass. 42 poeng.

Melodi Grand Prix Semifinale 3: "For seint."

Den siste melodien i Vestlandets semifinale var en av de få melodiene i samtlige semifianleheat som var skrevet av en som hadde bidratt før. Bernt Erik Tylden fikk med et bidrag allerede i 1973. Da var han ung medisinerstudent som bedrev musikk som hobby.  Han hadde også sin bakgrunn fra det kristne musikkmiljøet, i likhet med hele teamet bak Semifinalevinneren "Robåtrock."    Låta han fikk med i 1973 kom på 5. plass (av fem bidrag) i finalen i 1973. Låta het "Rett deg opp" og ble fremført i finalen av Stein Ingebrigtsen og Gro- Anita Schønn. Teksten var skrevet av søsteren Kjellaug Hopsnes. Men tilbake til bidraget i 1977; "For seint" ble sunget av Ellen M Johansen, en ung amatørsangerinne fra Bergen, som var hentet fra Gospelmiljøet. teksten var på nynorsk, og det var bare et unntak for Bernt Erik Tylden skrev som regel på bokmål. Låta ble ikke gitt ut, og kun spilt på radio til lytterne i det distriktet som kunne stemme. "For seint" kom på fjerde og sisteplass i semifianalen med 78 postkortstemmer, hele 150 stemmer bak tredjeplassen. Bernt Erik Tylden er i dag fastlege i Risør. Og det skulle vise seg at mange kommende leger skulle delta i dette årets semifinaler .  "For seint" ble ikke spilt inn på plate, og finnes ikke bevart i NRKs arkiver dessverre. Du kan høre hans melodi fra 1973, "Rett deg opp" i stedet.