Melodi Grand prix 1976: "Alltid en vind" Jahn Teigen & Gudny Aspaas/Gro Anita, Anne-Lise, Stein & Dag

I 1976 var fem mannlige komponister invitert til å levere bidrag til Melodi Grand Prix. Og det var et stort spenn i alder og sjanger. Den eldste, Kristian Hauger var 71 år, mens den yngste, Terje Rypdal var 29. Midt i mellom var Tor Hultin. Han leverte sitt syvende og siste bidrag til Melodi Grand Prix. Han var den med best Grand Prix meritter i startfeltet, to ganger tidligere hadde hans sanger representerte Norge i den internasjonale finalen.  Tor Hultin var 51 år og hadde store meritter å se tilbake på som musiker, kapellmester og arrangør. Han skrev også slagere, mest jazzinspirert.  Teksten til bidraget skrev teatermannen Bjørn Endreson. Han var dramatiker og oversetter, i tillegg til å ha vært teatersjef på Rogaland Teater i en ti års periode. Som regissør ble han mest kjent for sine oppsetninger av Samuel Becketts dramatikk – spesielt på Det Norske Teatret, oftest med Tom Tellefsen på scenen.  Så at Bjørn Endreson leverte tekst til Melodi Grand Prix var ganske overraskende. Men han skrev ofte dikt og av og til sangtekster, det var bare ikke så kjent som hans øvrige virke.

«Alltid en vind» skulle fremføres av en vokalgruppe, og de fire fra Treff- serien ble spurt. Det ble snart klart at Inger Lise Rypdal naturlig nok hadde sagt ja til å synge Terje Rypdals bidrag, «Voodoo». (Se tidligere blogginnlegg, scroll deg ned på menyen til høyre.) Dermed kom Anne-Lise Gjøstøl inn som erstatning, mens Dag Spantell, Gro- Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen var klare. (NRK hadde jobbet med å få til hele «Treff- kvartetten» også i 1973, men da var Dag Spantell ikke ledig, så han ble erstattet av Ola Nergård. Dermed stilte aldri de fire i Norges pophistories mest populære kvartett sammen som gruppe i Melodi Grand Prix.)

Jahn Teigen og Gudny Aspaas sang låta med det lille orkesteret, som denne gangen var Jahn Teigens gamle band, Popol Ace. Den må ha ligget i feil toneart for dette var anstrengende.  De ropte mer enn de sang og klarte ikke å synge uanstrengt på de høye tonene. I neste omgang ble låta fremført av den nevnte kvartetten backet av Kringkastingsorkesteret.  Denne versjonen ga låta rettferdighet. Med fire svært sikre vokalister i et funky arrangement, og med gjennomtenkt helhet på kostymer og act. Det var første gang en slik helhet var å se i Melodi Grand Prix. Før dette hadde stort sett duettpartnere eller sanggruppemedlemmer stilt i ganske tilfeldig utvalgte klær som svært ofte ikke sto til hverandre. Det dumme var at førsteinntrykket av låta var ødelagt av Teigen/Aspaas håpløse fremføring som juryen fikk høre først.

Ti juryer bestående av 150 medlemmer hver var spredt rundt i landet. Hvert jurymedlem hadde ett poeng å dele ut til sin favorittmelodi.  «Alltid en vind» var det dessverre ikke så mange som stemte på. Laveste poengsum var seks poeng fra juryen i Lillehammer, mens høyeste score kom fra juryen i Bergen der 21 stykker ga den sitt ene poeng.  Dette var sjette året på rad Gro- Anita Schønn prøvde seg i Melodi Grand Prix, og det var ny rekord med antall deltagelser på rad. Den rekorden skulle stå i åtte år. Gro- Anita Schønn var på tale som vokalist for «Casanova» året etter, men det ble ikke slik. (Det kan du lese om i bloggen om «Casanova», den finner du i menyen til høyre.) Dermed ble «Alltid en vind» Gro- Anita Schønns siste deltagelse i Melodi Grand Prix. Det hjalp ikke å være en av Norges mest populære popartister for å vinne Melodi Grand Prix, noe flere andre skulle få erfare etter henne.

                                                             4.plass      147 poeng