lørdag 31. mars 2018
Melodi Grand Prix 1999: "I'll be your friend." Ingvild, Dag Arnold & Håvard Gryting.
I 1998 gjorde den Europeiske kringkastingsunionen -EBU- en
regelendring som gjorde at hvert deltakerland fritt kunne velge hvilket språk
deres artist skulle synge på i finalen. Siden da har NRK kun en gang sendt et
bidrag på norsk til en internasjonal finale. Finalen i 1999 ble den første der samtlige bidrag hadde engelsk
tekst. NRK valgte å spesialinviterte åtte låtskriverteam til
å levere bidrag til finalen. Et av teamene besto av Anders Moberg og Håvard
Gryting. De leverte bidraget «I’ll be your friend». Anders Moberg hadde, i
likhet med trioen Gryting, sin musikalske bakgrunn fra den kristen musikken, og
utdannet seg både innen teologi og musikk. Han jobbet som låtskriver, arrangør
og kapellmester for sceneproduksjoner. Søskentrioen Ingvild, Dag Arnold og
Håvard Gryting fra Alta hadde også sin musikalske oppvåkning innen den kristne
musikken og opptrådte på store stevner der menighetene var samlet. Det fristet til å skaffe seg et bredere publikum som de håpet at en deltagelse i Melodi Grand Prix kunne hjelpe til med. De hadde sunget
siden de var barn, og samarbeidet ofte som trio, senere fikk trioen navnet
Mamas Garden. Håvard Gryting var medkomponist på bidraget, og den som frontet
gruppen. Etter hvert skulle han bli en like legendarisk Grand Prix korist som Kari
Gjærum. Hans blide åsyn og karakteristiske hatter var å se i korrekka i alle Melodi
Grand Prix finaler i første halvdel av 00-tallet. Han ble etter hvert en merkevare for
finalen, slik Kari Gjærum hadde vært det på åttitallet. Søsteren Ingvild
Gryting skrev teksten til bidraget. «I’ll be your friend» var første bidrag ut
under finalen, og var så vennlig og ufarlig at det nesten ble anonymt. Her handlet
teksten om å ta deg i hånden og lede deg på den rette vei, og kritiske røster mente
at dette ble litt for søtt. Det skulle vise seg at startnummer en ikke var spesielt
gunstig for Trioen Gryting i denne finalen. Rett etter startet Mette Hartman som på denne tiden
var et navn på den internasjonale pophimmelen og hun fikk stor oppmerksomhet
før finalen og var en absolutt favoritt. Senere skulle også Stephen Ackles og Tor
Endresen synge. Så nå var det opp til de som så på. De stemte via telefon og SMS,
og stemmene ble fordelt og avgitt fra fem norske byer. Poengene ble
bearbeidet slik at den som i regionen fikk flest stemmer, fikk 10 poeng, så var
neste poengsum sju, så fem, tre,to og ett poeng. Seks bidrag fikk poeng fra
hver jury, så risikoen for å få null poeng i finalen var så absolutt til stede.
Den sjette juryen var en fagjury bestående av fem fagfolk innen popmusikk,
ledet av Rolf Løvland. De fire andre var programleder Gunilla Holm fra TV2, musikkjournalisten
Erik Nodland, artist Jorun Erdal og musiker, skuespiller og komponist Anders
Rogg. Fagjuryens stemmer hadde dobbelt verdi, slik at bidraget de mente var
best fikk 20 poeng, så var poengene doblet videre på skalaen. De ga stemmer til seks av åtte bidrag. «I’ll be your friend» ble ikke
mottatt med rungende begeistring, og ble uten poeng fra juryen i Bergen og heller
ikke fagjuryen ga dem poeng. Trøsten fikk være at kun tre av åtte bidrag i
finalen fikk poeng fra samtlige juryer. De ble en delt nestsisteplass når
fasiten skulle gjøres opp. Siden da er det bare Håvard Gryting – som nevnt
tidligere- som har deltatt i Melodi Grand Prix, for broren Dag Arnold og søsteren Ingvild holdet det med dette ene forsøket. Komponist Anders
Moberg skulle prøve lykke igjen i finalen alt året etter. Men samarbeidet mellom søsknene har forsatt inn i bandprosjektet Mamas Garden. Kansje det frister å delta igjen?
6.plass 14 poeng
torsdag 29. mars 2018
Melodi Grand Prix 1988: «Åpne dører.» Sverre Kjelsberg, Tor Kjelsberg og Odd Arvid Eilertsen,
Til Melodi Grand Prix 1988 hadde NRK invitert åtte
komponister til å levere bidrag, og plukket ut åtte andre bidrag blant 400
innsendte. Disse seksten melodiene møtte hverandre i åtte dueller, der vinneren
gikk videre til finalen. I duellene møtte en av de inviterte komponistene et av de innsendte bidragene.
Alle duellene ble sendt i NRKs «LørDan» fra januar 1988. I den femte duellen
deltok en veteran, nemlig Sverre Kjelsberg. Han var invitert av NRK til å sende inn bidrag. Han hadde tatt seieren i 1980 med «SamiidÆdnan» og blitt legendarisk i duett med Mattis Hætta. Nå var han tilbake, og
hadde toppet laget med de beste han kunne finne blant sine samarbeidspartnere.
Sangen «Åpne dører» var selvsagt en slags protestvise, og hadde et klart
politisk budskap. Sverre Kjelsberg fikk sin tekstforfatter fra «Samiid Ædnan» -
Ragnar Olsen- til å skrive teksten, mens musikerkollega Odd Arvid Eilertsen var
med Kjelsberg som komponist. De to sang også, sammen med Sverres bror, Tor Kjelsberg. På scenen fikk de også med seg tre musikere, blant dem fløytisten Hans Fredrik Jacobsen, som senere spilte med Secret Garden i "Nocturne". For å ta litt om hver av de fire foran og bak låta: Siden «Samiid Ædnan» hadde
Sverre Kjelsberg blitt etablert nasjonalt som en av våre fremste visekunstnere,
og ga ut solo LP-en «Sverre» i 1982. Før det hadde han gitt ut LP-en «Låla!» en
LP med viser, rock og joik – sammen med Mattis Hætta. I tillegg ble det turné
med et gjenforent Pussycats, der Sverre Kjelsberg hadde vært vokalist. Han
skrev viser, spilte rundt omkring, og var aktiv i ensemblet på Hålogaland
Teater i hjembyen Tromsø. Der jobbet han båre som huskomponist og skuespiller.
I 1994 kom LP-en «Drømmen er fri» der bl.a. en nyinnspilling av hans mest
kjente sang, «Ellinors vise» var å finne.Sverres bror, Tor Kjelsberg var også aktiv i
Tromsøs musikkliv, som utøver og komponist. Tredjemann i trioen som fremførte «Åpne
dører», Odd Arvid Eilertsen, startet sin musikerkarriere som 17 åring i 1973. Da var
han med i originalbesetningen i Tromsbandet "Erter, Kjøtt og Flesk." Så ble han
med i Nordnorsk Visegruppe i 1975 der han var bassist. Sammen med denne gruppa
ga han ut to LP-er, og fikk Prøysenprisen i 1977. Han har en allsidig
karriere bak seg som musiker og komponist også for teater. I tillegg har han skrevet
musikk til film og TV og jobber som plateprodusent. Han fikk Gammelengprisen i kategorien "Studiomusiker" i 1999. Gammelengprisen er en hederspris som årlig deles ut til utvalgte, norske musikere i ulike kategorier. Tekstforfatter Ragnar Olsen hadde skrevet
teksten til «Samiid Ædnan» men også utallige andre sanger, dikt, noveller og
skuespill. I tillegg gjendiktet han bl.a. musikalen «les Miserables» og «Sound
of Music» i nord-norsk språkdrakt for Hålogaland Teater. Tilbake til Melodi
Grand Prix 1988 og «Åpne dører.» I
duellen møtte trioen den unge og superpopulære Ola Fjellvikås med den friske
poplåta «Hey Go-Go». Det ble en ganske håpløs match. Trioen fra Tromsø ble
totalt ydmyket og tapte duellen med 12 % av stemmene, det laveste noen av de 16
bidragene fikk. En seirer med 88% av stemmene til Ola Fjellvikås var rett og slett
en utklassing. Hadde duellene fungert som selve finalen, ville Ola Fjellvikås
vunnet mens «Åpne dører» ville havnet helt sist på en 16.plass. Tiden hadde
rett og slett løpt litt fra politiske tekster. Men gutta leverte og sto 100%
for bidraget. «Åpne dører» ble ikke spilt inn på plate. "Åpne dører" fikk heller ikke wild-card til finalen. Ingen av artistene eller låtskrverne prøvde seg i Melodi Grand Prix igjen. Sverre Kjelsberg gikk bort i juni 2016.
Duell 5: 12%, av stemmene, ikke videre til finale.
onsdag 28. mars 2018
Melodi Grand Prix 1966: "Intet er nytt under solen." Åse Kleveland/Grynet Molvig
325 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1966. Fem
melodier ble valgt ut, og alle fem ble fremført to ganger, av to forskjellige
vokalister med to forskjellige orkesterbesetninger. Først litt om finalen 1966:
Finalen ble for første gang arrangert utenfor NRK- på Centralteatret i Oslo. Denne
finalen er den eneste gjennom tidene der alle artistene hadde vært med i Melodi
Grand Prix tidligere, det samme gjaldt komponistene, bortsett fra en. Arne Bendiksen
fikk med tre bidrag i finalen, og vinneren fra året før, komponisten Jolly
Kramer- Johansen fikk med ett bidrag. Fire av de fem vokalistene i finalen hadde
allerede blitt kjent utenfor Norges grenser. Wenche Myhre hadde nettopp slått igjennom
i Tyskland, Grynet Molvig var velkjent i Sverige, Anita Thallaug hadde allerede
representert Norge i en internasjonal finale- og vakt oppsikt i en britisk film
og Åse Kleveland var, sin unge alder til tross, kjente ute i Europa. Kirsti Sparboe
var den eneste som ikke hadde fått en lansering utenfor Norge ennå. Men den
skulle komme. Opphavsmannen bak bidraget, Arne Bendiksen, hadde fått med tre bidrag til finalen, og «Intet er nytt under
solen» var det minst kommersielle av dem,. Men det skilte seg
helt klart ut. Åse Kleveland sang bidraget mens hun spilte gitar til, akkompagnert
av Kjell Karlsens orkester. Grynet Molvig fikk æren med Kringkastingsorkesteret.
For første gang var det juryer plassert rundt i Norge som skulle utpeke en
vinner. Det var fem medlemmer i hver jury. Tre i hver jury hadde en
profesjonell tilknytning til bransjen, to hadde det ikke. Hver av dem hadde ett
poeng hver de kunne gi til sin favorittmelodi. Dermed kunne en melodi hale inn
alle femti poengene og la resten være uten. Slik gikk det heldigvis ikke.
Detaljene rundt avstemningen er ikke bevart i NRKs arkiver, bortsett fra
stemmene fra juryene i Ålesund og Hamar, som ga «Intet er nytt under solen»
full pott og fem poeng. Alle var vel litt overrasket over at dette bidraget
gikk til topps, ikke minst Arne Bendiksen selv. Spesielt også fordi bidraget fikk dobbelt så mange poeng som andreplassen, (som forøvrig også var skrevet av Arne Bendiksen og ble fremført av Åse Kleveland). Arne Bendiksen mente "Intet er nytt under solen" var det beste
bidraget av de tre han fikk med, men hadde ingen tro på at det ville vinne. Nå skjedde det. Vanligvis
var det sånn at vokalisten med Kringkastingsorkesteret var den som fikk
representere Norge i den internasjonale finalen om bidraget vant. Slik ble det
ikke denne gangen. NRK ønsket at Åse Kleveland skulle representere Norge, og
opphavsmannen var enig- han mente at melodien kledde Åse Kleveland best. Hun
ble for øvrig den første artisten i Melodi Grand Prix som spilte et instrument
mens hun sang. Den internasjonale finalen i 1966 skulle finne sted i Luxemburg
og 17 år gamle Åse Kleveland var lansert i de fransktalende delene av Europa og
man håpet på litt ekstra poeng derfra. Hun hadde debutert i NRK radio og TV med
sitt gitarspill og sang i ung alder. Så, i 1965 kom gjennombruddet. Det var
en svenskprodusert LP med svenske og engelske tekster. Denne vakte oppsikt og
fikk hele 45 uker på VG- lista med en andreplass som beste plassering. I
tillegg ble det fire uker på Ti i skuddet i 1966, ikke for «Intet er nytt under
solen» men for to andre sanger fra LP-en «Åse.» Hun spilte inn en singel med Malvina
Reynolds «What have they done to the rain» på a- siden og Bob Dylans «A hard
rain’s gonna fall» på b- siden. Singelen ble spilt inn og lansert via hennes
svenske plateselskap og det var denne singelen som, med Åse Klevelands særegne stemme, gitarspill og unge alder, vakte oppsikt og åpnet dører i Europa. Det ble litt debatt i pressen når NRK bestemte at Åse Kleveland skulle synge i den internasjonale finalen, for flere
mente at Åse Kleveland var for uerfaren og ville gi plassen til Grynet Molvig
som de mente hadde mer erfaring med TV -mediet og ville slå bedre an ute i Europa. Men Grynet Molvig var engasjert på annet hold og hadde uansett
ikke kunnet delta i den internasjonale finalen. Hun hadde nettopp fått sitt
store gjennombrudd i Sverige der tilbudene strømmet på. Dermed fikk Åse
Kleveland reise til Luxemburg, og det viste seg at det var et riktig valg av
NRK, for resultatet i den internasjonale finalen ble historisk. Les mer om
dette her. «Intet er nytt under solen» er for øvrig det korteste vinnerbidraget i norsk Melodi Grand Prix noensinne. Originalversjonen fra Melodi Grand Prix var på 1’36'' , til den
internasjonale finalen ble det lagt inn et instrumentalparti som gjorde sangen
omtrent et minutt lengre. For Arne Bendiksen ble dette bare starten på hans deltagelse
i Melodi Grand Prix. For Grynet Molvig ble det hennes siste deltagelse. Åse
Kleveland deltok heller ikke igjen som artist, men har siden vært jurymedlem,
programleder og pauseartist. Hun sang også «Gi meg fri» i denne finalen. «Intet
er nytt under solen» ble – på tross av knallgod plassering internasjonalt –
ingen hit i Norge. Den ble spilt inn på singel av både Grynet Molvig og Åse
Kleveland. Begge spilte inn sin norske versjon av den, hos Åse Kleveland var «Gi
meg fri» på b- siden. Denne singelplaten ble spilt inn også i svensk og tysk
språkdrakt av Åse Kleveland. Både den svenske og tyske versjonen hadde "Gi meg fri" på b-siden.
1.plass 22 poeng
tirsdag 27. mars 2018
Melodi Grand Prix 2004: "Mr. Brown." Ja-Da
For første gnag siden 1986 kom det inn mer enn 500 bidrag
til Melodi Grand Prix. Veksten i antallet s skyldes suksessen til
Jostein Hasselgård i den internasjonale finalen året før. Til finalen i 2004
ble det plukket ut 12 bidrag, som alle ble lansert uken før finalen skulle
finne sted i Oslo Spektrum, og det ble åpnet opp for å stemme allerede da via SMS
og telefon. Et av bidragene som ble plukket ut, var et norsk/russisk samarbeid.
Ivan Jonas fra Alta skrev låta i samarbeid med Ivan Popov fra Murmansk. Sammen
utgjorde de duoen Ja-Da, ja å norsk og ja på russisk. Ivan Jonas var en nestor
i musikklivet i Alta og jobbet både som bandmusiker, låtskriver og
reiste rundt som trubadur og spilte på både store og små konsertsteder. Maxim
Popov ble han kjent med gjennom en felles norsk/russisk konsert noen år
tidligere. Maxim Popov var frilanser og jobbet både i Murmansk og Finnmark. «Mr. Brown» ble ganske raskt en mediafavoritt.
Låta skilte seg ut og ble årets partylåt i startfeltet. De tolv låtene i
finalen ble presentert, dermed gikk avstemningen i to runder. Alle forhåndsstemmene
ble fordelt til de lokale juryene, så ble tallene omarbeidet til det poengsystemet
som i den internasjonale finalen. Hver jury ga førsteplassen tolv poeng, så ti poeng til nummer to, så gikk det fra åtte til ett poeng. Da det var tolv
deltagere i startfeltet, var det to bidrag som ble uten poeng i hver runde. Fem
regionale juryer ga sine poeng, og de fire beste ville gå videre til
Gullfinalen og kjempe om muligheten for å representere Norge i den
internasjonale finalen i Istanbul. Og det ble en pangstart for duoen Ja-Da. De
fikk den aller første tolveren, fra juryen i Nord- Norge. De fire andre, regionale
juryene var langt fra like begeistret, men det så ut til å kunne bli en plass i
Gullfinalen likevel. Før siste regionaljury skulle avgi sine stemmer, lå «Mr.
Brown» på en fjerdeplass, to poeng foran WigWam. Men Østlandet var WigWam-land
og når de fikk åtte poeng mens Ja-Da fikk tre, ble duoen henvist til den sure femteplassen,
og gikk glipp av gullfinalen med tre poeng. Ja-Da holdt det gående som partyduo
et års tid, og spilte på mange eventer rundt om. For Ivan Jonas betød dette et
nasjonalt gjennombrudd som kostet ham dyrt. Han turnerte alt for mye og måtte
sykemelde seg en periode, og trappet ned på det nasjonale og konsentrerte seg igjen
om å spille lokalt, i Alta der han bodde. Ivan Jonas døde i 2017 etter lengre
tids sykdom.
5.plass 31 poeng
mandag 26. mars 2018
Melodi Grand Prix 1993: "Alle mine tankar." Silje Vige.
Litt over 400 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1993,
seks melodier ble plukket ut til finalen, mens to bidrag ble levert av
komponister spesialinvitert av NRK. Disse to var Grand Prix veteranene Jahn
Teigen og Tor Endresen. Startfeltet var ganske så stjernespekket, gruppa New
Jordal Swingers gjorde comeback, det samme gjorde bergensartisten Rune Larsen etter 15 års pause, denne gangen i duett med Helge Nilsen, og Merethe
Trøan ville forsøke igjen, etter å ha vunnet Melodi Grand Prix året før- De
andre artistene i startfeltet var ganske ukjente. Den aller yngste blant
dem var Silje Vige. Hun var 16 år da finalen gikk av stabelen. Hennes far,
Bjørn Erik Vige sto bak tekst og melodi til «Alle mine tankar.» Bjørn Erik Vige
var sentral i Rogalands profesjonelle musikkliv, bl.a. som medlem av og
låtskriver for Ryfylke Visegruppe. I gruppa spilte han mandolin, gitar og sang.
Til gruppas andre album, «Forlis», som ble nominert til Spellemannprisen i 1983,
hadde han skrevet de fleste av sangene. Han var med å vinne Prøysenprisen sammen
med gruppa for deres debutalbum som kom ut i 1981. Gruppa spilte siden inn
flere plater, laget en egen serie for NRKs skolefjernsyn og turnerte i USA i
1988. I 1990 bestemte de seg for å gå skilte veier. De gjorde et comeback i
2011 og spilte inn to plater- til gruppa igjen ble et hobbyprosjekt. Til Melodi
Grand Prix 1993 hadde Bjørn Erik Vige samlet gode musikere for å backe hans
unge, urutinerte datter, Silje på scenen. Hilde Kjeldsen var hyet inn som korist,
mens den verdenskjente, greske musikeren og komponisten Lakis Karnezis var
hyret inn til å spille bouzouki. Han var blitt internasjonalt kjent for sitt
samarbeid med landsmannen Mikis Theodorakis som han turnerte med over hele
verden. I tillegg spile han fast på plater med hans musikk. Og det han var
blitt verdenskjent for- var å spille bouzouki på tema fra Hollywoodfilmen «Zorba,The Greek» med Anthony Quinn. Han møtte en sufflør på det Norske Teatret under en forestilling han gjestet Oslo med, sammen med Theodorakis, og flyttet til Norge på 80- tallet, giftet seg med suffløren og bosatte seg
på Nesodden. I finalen startet «Alle mine tankar» som nummer fire. Teksten var
skrevet for å bli fremført på dialekten fra Jørpeland, der både Bjørn Erik og
Silje Vige er fra. Bidraget vakte oppsikt, og slo knock-out på de etablerte
artistene. Den sanket jevnt med toppoeng fra de ti folkejuryene rundt i landet,
og havnet på en solid førsteplass nesten 20 poeng foran andreplassen. Og da
begynte bråket. Det viste seg at et utdrag av en instrumentalversjon av «Alle
min tankar» var blitt spilt under et innslag på NRK Rogaland høsten 1992.
Reglene sa at ingen sanger kunne publiseres før en gitt dato før finalen. Det
kom inn protester fra Are Selheim som hadde komponert bidraget som havnet på
andreplass. NRK vurderte situasjonen, tok det opp med EBU, som er arrangøren
for Eurovision Song Contest, og fikk til råd derfra at de kanskje skulle vurdere
å trekke bidraget for å unngå unødig oppmerksomhet. NRK vurderte det annerledes
og valgte å ikke diskvalifisere «Alle mine tankar». Og det skulle vise seg å
være lurt. For det skulle gå riktig så bra med bidraget i den internasjonale
finalen. Dette kan du lese mer om her. For øvrig ble det 16 uker på Norsktoppen
for «Alle mine tankar», hvorav sju var på førsteplass. Hverken Bjørn Erik Vige eller
datteren Silje har prøvd seg i Melodi Grand Prix siden. Silje Vige var ikke noe
særlig opptatt av å ha en artistkarriere og valgte en helt annen yrkesveg, Hun
bor på Jørpeland der hun jobber som lærer og driver med musikk som hobby.
søndag 25. mars 2018
Melodi Grand Prix 1982: "Vi får, vi gir, vi går, vi blir." Frank Aleksandersen
«Vi får, vi gir, vi går, vi blir» var Benny Borgs første bidrag
i Melodi Grand Prix som opphavsmann. Han hadde stått bak norsk pops største
hits på 70-tallet, for Inger Lise Rypdal, Hanne Krogh, Bjøro Håland- flere for seg selv og sin daværende kone,
Kirsti Sparboe og bidratt for en lang rekke andre artister. «Balladen om MorganKane», «Nyforelsket 70 år», «En spennende dag for Josefine», «Solen på Kreta», «Livets
karusell» og «Den store dagen» var noen av låtene han toppet salgslister og Norsktoppen med. Merkelig nok hadde han aldri levert bidrag til
Melodi Grand Prix, før nå. Grunnen kan være at NRK hadde som regel at
låtskriverne i Melodi Grand Prix måtte være norske statsborgere, men en slik regel ikke fantes for
artistene. Benny Borg har svensk pass, og ble kanskje derfor forhindret fra å delta.
Ellers så hadde han ikke interesse av å sende inn sine sanger dit, men heller delta
som artist. Det står ingen steder hvorfor Benny Borg fikk unntak for regelen om
norsk statsborgerskap, NRK åpnet ikke Melodi Grand Prix for utenlandske
låtskrivere før på 2000-tallet, og hadde disket Thom Berns i 1974 fordi han
hadde nederlandsk statsborgerskap. For Benny Borg ble det den femte finalen
han deltok i, men altså debut som låtskriver. Han hadde alt representert Norge i en
internasjonal finale, i duett med Grethe Kausland sang han «Småting» i 1972. «Vi
får, vi gir, vi går, vi blir» var blant de 10 utplukkede låtene som
komponistforeningen Forum for ord og toners medlemmer hadde sendt inn etter innbydelse
fra NRK. Disse ti bidragene skulle bli til fem, og ble plukket ut gjennom
dueller, der seerne kåret sin favoritt. «Vi får, vi gir, vi går vi blir» vant
sin duell, og vokalist var Eigil Berg, best kjent som frontmann og låtskriver
for New Jordal Swingers. Ved siden av å være forontfigur i Norges mestselgende
rockeband, ville han også forsøke seg på en solokarriere, og han hadde debutert
som soloartist i Melodi Grand Prix året før med låta «Lorelei». «Vi får, vi
gir, vi går, vi blir» ble vant sin duell i oktober 1981. På nyåret 1982 skulle New
Jordal Swingers ut på en omfattende Norgesturné, og i februar rammet ulykken
dem. Turnébussen ble tatt av et steinras og to av bandmedlemmer og to teknikere
omkom. Eigil Berg ble alvorlig skadet. Det måtte finnes en erstatter da Grand
Prix finalen skulle finne sted en måned senere. Benny Borg var fullt engasjert
med jobber og hadde ikke anledning til å synge selv. Da falt valget på Frank
Aleksandersen, som hadde tapt duellen mot Eigil Berg med sitt bidrag «Åi!» Nå
fikk han likevel delta i finalen. Han hadde sluppet sitt første soloalbum i 1979,
og en Grand Prix deltagelse ville hjelpe hans solokarriere. Og «Vi får, vi gir,
vi går, vi blir» gjorde nettopp det. Medlemmene av de elleve folkejuryene rundt
i landet likte sangen, og belønnet den rikelig med poeng. Hos tre av juryene
var Frank Aleksandersen på en andreplass. Hos juryen i Kristiansand var han
favoritt. Ellers sanket han jevnt med poeng men det holdt ikke helt til seier,
men en topp tre plasseringer ble det. Det ble åtte uker på Norsktoppen og «Vi
får, vi gir, vi går, vi blir» fikk mye radiospilling og singelen solgte godt. Benny
Borg fikk «blod på tann» og deltok som både komponist og opphavsmann allerede
året etter. Frank Aleksandersen skulle også delta i flere finaler. Eigil Berg
ble heldigvis fullt restituert etter ulykken med bandbussen, og kom tilbake i Grand
Prix med New Jordal Swingers.
3.plass 80 poeng
I linken under kan du høre Eigil Bergs versjon av bidraget som han fremførte i den tredje semifinalen
fredag 23. mars 2018
Melodi Grand Prix 1971: "Hør litt på meg." Anne- Karine Strøm
I 1971 valgte NRK samme oppskrift som for finalen i 1969, en
kombinasjon av innsendte bidrag og bidrag levert av spesialinviterte
låtskrivere. NRK hadde boikottet Eurovision Song Contest i 1970, nå skulle det
gjøres comeback og da måtte de ta i litt. Nå var det 12 bidrag i finalen. En av
de seks inviterte låtskriverne var Grand Prix veteranen Tor Hultin. Han hadde
allerede hatt med to bidrag i internasjonale finaler, han vant Melodi Grand
Prix i 1967 med «Dukkemann» og fikk med «Stress» i 1968 da vinnermelodien ble
trukket og andreplassen rykket opp. Det var i tillegg vinnerkomponister fra
finalene i 1962, 1964, 1966 og 1969 i startfeltet. I tillegg til en rad av
toppklasse artister, både veteraner og de nye pophåpene i Norge. Et av dem var
Anne- Karine Strøm som skulle fremføre Tor Hultins «Hør litt på meg.» Tor Hultin sto fritt til å velge artist, men
også tekstforfatter. Hans «faste makker» i hans tidligere fem bidrag i Melodi
Grand Prix, Ola B. Johannessen valgte å stå over, så inn kom Marit Trulsrud.
Hun er født i 1945, jobbet som forfatter og oversetter. Hun oversatte bøker og
slagertekster, skrev originaltekster for andre komponister. Hun fikk en stor
hit i 1969 med sin norske tekst «Trollmannen Lurifiks» for Anita Hegerland,
oversatt fra en tysk original og komponert an Hans Blum. Hun oversatte de
fleste av sine tekster for Anita Hegerland, og skrev enkelte originalt for
henne også. Komponisten bak "Hør litt på meg", Tor Hultin, var egentlig ikke popkomponist, men tilhørte den lettere
jazzsjangeren, og jobbet stort sett som kapellmester på teatre, radio og i TV.
Han var 46 år og en veteran i norsk musikkliv. Anne- Karine Strøm hadde var 19
år da finalen fant sted (hun fylte 20 år i oktober 1971), og var allerede en
veteran. Hun debuterte på plate alt i 1963, hennes andre singelplate var på italiensk
med «Sancta Lucia». Så kom en singel på svensk i 1964, før den første singelplata
på norsk kom i 1967. Singelplatene kom ut som et resultat av at hun vant en sangkonkurranse
på Rondo i Oslo i 1963, rett før hun fylte 12 år. Hun vekslet på å være vokalist
for dansebandet Beefeaters, som hun fikk sin fjernsynsdebut med i NRK i 1970, i
programserien «Musikalsk mellomspill» som var viet unge, nye talenter. Da hadde
hun nettopp fått sitt nasjonale gjennombrudd med den norske versjonen av «Raindrops
keep fallin’ on my head» som ble en stor suksess. Den ble mye spilt i radio og
singelplaten solgte godt. Nå skulle hun lanseres nasjonalt i NRKs eneste
lanseringskanal for popartister, Melodi Grand Prix. En LP-plate var på trappene
og den måtte selges. «Hør litt på meg» startet som nummer åtte. Så var det opp
til det fjorten jurymedlemmene. De var fra sju norske byer, som hver sendte
to representanter til Oslo, en av dem var under 25 år, den andre over. Ingen
hadde profesjonell tilknytning til musikkbransjen. De kunne gi hver melodi fra
ett til fem poeng. «Enkle ord» fikk ikke mer enn tre poeng fra noen av
jurymedlemmene, og det ble ingen stor debut for Anne-Karine Strøm. Men hun
skulle til de grader komme tilbake og prege 70-tallets Grand Prix finaler
totalt. Tor Hultin skulle forsøke seg igjen i 1976, uten å vinne. For Marit
Trulsrud forble det med dette ene forsøket. «Hør litt på meg» fikk likevel
forsøke seg i en internasjonal sammenheng. I «Øst- Europas Grand Prix, den polske
Sopotfestivalen, ble Anne- Karine Strøm og «Hør litt på meg» Norges bidrag. Det
ble ingen stor suksess – 22.plass av 26 var fasiten. I denne konkurransen var
det sånn at fagdommerne fra hvert land kunne stemme på sitt eget lands melodi,
så det ble selvsagt 12 poeng og toppscore til Norge fra den norske dommeren.
Utenom det kom det inn noen få poeng fra dommerne som representerte Bahamas,
Kuba, Canada, Østerrike og Tyrkia. 22 poeng totalt fikk «Hør lit på meg» i Sopotfestivalen. "Hør litt på meg" kom ut på singel med "Anne- Karine Strøms versjon av vinnerlåta "Lykke er" på b-siden.
10.plass 32 poeng.
torsdag 22. mars 2018
Melodi Grand Prix 1960: "Den dag du kommer hjem". Inger Jacobsen.
Høsten 1959 utlyste NRK sin aller første Melodi Grand Prix
konkurranse. Inn kom det 303 bidrag. En jury bestående av
Kringkastingsorkesterets faste dirigent Øyvind Bergh og de to
programsekretærene i NRK, Otto Nielsen og Leif Rustad, fikk en pianist til å
spille igjennom alle innkomne noter og valgte ut 11 bidrag til en radiosendt
semifinale. Denne ble spilt inn onsdag 3. februar 1960, og gikk på lufta dagen
etter. Jens Book- Jenssen sang fire av bidragene, mens Inger Jacobsen sang de
sju øvrige. Et av dem, med start nummer to i semifinalen, var «Den dag du
kommer hjem». Det var et av bidragene Inger Jacobsen fremførte - akkompagnert
av Willy Andresens kvarett. Bidraget var skrevet av Juul Hansen og Andreas Berg. Juul Hansen var Norges fremste slagerkomponist og sto bak over 400 slagere, noen skrevet under pseudonymet Jakob Hjelte og Harry Conn. Andreas Berg var hans foretrukne samarbeidspartner som tekstforfatter. Det var ti fagfolk som utgjorde juryen, alle menn. Disse kunne
gi hver sang poeng fra ett til fem, med fem som høyeste sum. «Den dag du kommer hjem» fikk 27 poeng, ett
fattig poeng unna å bli et av seks bidrag i finalen. Dessverre er ikke semifinalen
bevart i NRKs arkiver, derfor er ikke detaljene rundt poenggivingen kjent.
Sangen ble heller ikke spilt inn på plate. At sangen ikke gikk til finalen, spilte ikke så stor rolle, for Juul Hansen og Andreas Berg fikk med to andre bidrag i finalen.
7.plass 27 poeng
onsdag 21. mars 2018
Melodi Grand Prix 1991: Alternativ finale: "Mer enn en drøm." Harald Tønsager.
Da NRK avlyste den allerede planlagte Melodi Grand Prix
finalen i 1991, ble Grand Prix veteran og platemogul Arne Bendiksen sint, og
fikk på et par dagers varsel mobilisert noen av de som hadde fått sine bidrag
refusert fra NRK til en alternativ finale hos Robert Aschberg i TV3. Dette ble
en norsk/svensk samproduksjon. TV3 truet med å sende bidraget som vant, men da
TV stasjonen ikke var medlem av EBU ville ikke det la seg gjøre, så det forble
med trusselen. Et av bidragene som ble fremført i denne alternative finalen, «Mer enn en drøm», var skrevet
av Harald Tønsager. Han ble født i Oslo i 1947 og som sjuåring flyttet han med familien
til Tenerife der han vokste opp. I 1963 bar veien tilbake til Norge med familien,
og de bosatte seg på Ottestad ved Hamar. Der startet Harald Tønsager sitt
første band. Han flyttet til Kongsberg for å gå på gymnas og startet der bandet
«The Shamrocks». Mens han studerte økonomi i Oslo startet han «Ødipus Complex».
Hans økonomi-utdanning førte han inn i platebransjen, der han kombinerte
utdanning og hobby. Han fikk være med Tom Mathiesen og Erling
Bonde i humorbandet «Snu». Dette ble en forløper til Prima Vera. Han ble ikke
med på noen av deres plateinnspillinger. Senere ble musikken hobby og Harald
Tønsager jobbet med mange ting, bl. a som taxisjåfør for Norges Taxi. I 2004 ga
han ut albumet «18.10.04» som hadde tittel etter utgivelsesdatoen. Ingen av
låtene ble noen store hits, og alle var komponert av ham selv. I 1991 var det
en svensk og en norsk fagjury som delte ut poeng, og var ikke særlig
begeistret. Harald Tønsager havnet sist med to poeng.
8.plass 2 poeng
I linken under kan du høre deler av hans bidrag, det er helt i starten av klippet.
mandag 19. mars 2018
Melodi Grand Prix 2009: "Butterflies." Tone Damli Aaberge.
Antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix 2009 var
nesten halvert fra året før. Mye av dette skyldes at 50% av teamet som skrev
bidraget måtte være norske. Dermed slapp NRK å få inn en masse bidrag som enkelte
låtskriverteam sendte inn til mange nasjonale finaler. Kvaliteten gikk
opp. Og inspirert av 5. plassen i Eurovision Song Contest året før, var det
mange godt etablerte låtskrivere som leverte bidrag, og flere kjente artister
våget seg på en deltagelse. Den nye ordningen med delfinaler nådde høyden dette
året. Det ble arrangert tre stykker, med sju bidrag i hver. Det siste
bidraget ut i den andre delfinalen -«Butterflies» - markerte låtskriveren og
produsenten David Eriksens comeback i Melodi Grand Prix. Han vant Melodi Grand
Prix i 1998, og fikk en hederlig åttendeplass under den internasjonale finalen
i Birmingham. Etter dette hadde David Eriksen blitt en nestor i norsk
musikkliv, han jobbet med store, internasjonale artister både som låtskriver og
produsent og sto bak utallige hits for norske artister. Han var den komponisten
med mest internasjonal erfaring av samtlige i startfeltet. Og det var ingen
hvem som helst som hadde med som makker - selveste Billy Burnette. Han er født i
Memphis i USA i 1953 og var en del av bandet Fleetwood Mac fra 1987 til 1995.
Han debuterte på plate som sjuåring, med «Hey Daddy (I’m gonna tell Santa onYou.)» Han fortsatte som musiker i flere band og spilte inn plater sammen med
andre og alene. Hele tiden skrev han låter for amerikanske toppartister. En av
hans mest kjente hits er «All I can do is dream You» som han skrev for Roy
Orbison. Han møtte David Eriksen i USA, og de bestemte seg for å samarbeide. Dermed
havnet amerikaneren i det erkeeuropeiske Melodi Grand Prix sirkuset. Teksten
til «Butterflies» var skrevet at Mats Lie Skåre, som debuterte i Melodi Grand Prix sammenheng med dette bidraget.
Han var produsent og tekstforfatter og skrev mye for Tone Damli Aaberge. Hun
er, foruten å være sanger for bidraget, også akkreditert som tekstforfatter.
Tone Damli var ikke bare artist- men hadde klart å bli en nasjonal superkjendis
med bevisst satsning gjennom TV, radio, reklame og sosiale medier. Hun var rett
og slett Norges største kjendis da hun deltok i Melodi Grand Prix. Hun er født
i Sogndal i 1988 og drev med teater, sang og dans fra ung alder. Hun gikk på
musikk- dans- og dramalinja på Firda videregående skole. I 2005 meldte hun seg
på «Idol» på TV2, og ble straks en sensasjon. Hun ble nummer to – men var den
som klarte å gjøre en karriere av deltagelsen, i motsetning til vinneren Jorunn
Stiansen. Tone Damli ga ut sitt første album «Bliss» etter Idolfinalen i 2005, et
album som ble en bestselger. Så ble hun med i «Skal vi danse?» og var gjenganger
i radio, TV og på store eventer. Fra hennes debutalbum ble «The Bliss Song» en
giganthit og den mest spilte i norsk radio i over to måneder. Oppfølgeralbumet «Sweet
Fever» ble ikke en like stor kommersiell suksess. Den nådde 8.plass på VG lista
– der den lå i fem uker. Tone Damli droppet Aaberge navnet, og hadde det travelt.
Hun var programleder i TV og gjenganger i de fleste ukeblader. Nå skulle hun
konsentrere seg om musikken igjen, og trengte en stor hit. Melodi Grand Prix var en ypperlig lanseringskanal, og det skulle
vise seg at "Butterflies" var rett låt å satse på. Den slo an umiddelbart og
seilte opp som en favoritt i finalen, og enkelte mente at Alexander Rybaks «Fairytale»
kanskje ikke var uovervinnelig likevel. «Butterflies» gikk selvsagt rett videre
til finalen i Oslo Spektrum. Der møtte Tone Damli sju andre konkurrenter,
deriblant Alexander Rybak. «Butterflies» var et av fire bidrag som gikk videre
til Gullfinalen og kjempet om seieren. Hun startet sist, etter «Fairytale» som
jo var den andre store favoritten i finalen. Men «Fairytale» ble for sterk. Tone
Damli fikk en andreplass, men «Butterflies» ble omtrent like mye spilt i radio
som vinneren. Låta har holdt seg, og er blitt hennes største hit til nå. «Butterflies»
er jevnlig på spillelisten hos de fleste, norske radiostasjonene., og er et av de «ikke vinnende» Grand Prix bidragene med størst suksess gjennom
tidene. Det ble 17 uker på VG lista etter finalen. David Eriksen prøvde seg i
flere Grand Prix finaler senere. Tone Damli har til nå ikke deltatt i Melodi Grand
Prix her hjemme, men var å se i den svenske Melodifestivalen i 2013. Hun sang «HelloGoodbye» i duett med Erik Segertedt. Bidraget ble slått ut i første delfinale.
2.plass 121 856 poeng
søndag 18. mars 2018
Melodi Grand Prix 1968: "Nordlys". Nora Brockstedt/Per Müller.
Da utvalgsjuryen som skulle finne hvilke fem bidrag som
skulle få være med i finalen i Melodi Grand Prix 1968, fikk de seg en
overraskelse. Fire av fem var komponert av Tor Hultin, med tekst av Ola B.
Johannessen. Så mange bidrag i en finale fra et par opphavsmenn har
aldri forekommet hverken før eller siden. Alle bidrag ble anonymisert og det
var umulig for de tre i juryen å vite hvem som sendte inn noter og tekst, slik det
var den gangen. 228 bidrag hadde visekunstneren Kåre Siem og poplåtmakerne og orkesterlederne
Kjell Karlsen og Sigurd Jansen å velge i. Ingen opphavsmenn var kjent for
hverken programledere eller deltagere før etter av poeng var avgitt, så
overraskelsen må ha vært stor for programleder Jan Voigt da han skulle åpne
konvoluttene med navnene i. Komponisten Tor Hultin hadde vunnet Melodi Grand
Prix i 1987, med «Dukkemann». Skuespilleren Ola B. Johannessen ble hans faste
tekstleverandør i Melodi Grand Prix, det gjaldt også 1967. «Nordlys» var bidrag
nummer tre i finalen, og samtlige vokalister i finalen hadde deltatt i Melodi Grand Prix tidligere. En av dem var Nora Brockstedt- som hadde vunnet tre finaler og representert
Norge to ganger internasjonalt. Nå sang hun to bidrag i finalen, «Nordlys» sang
hun med den lille orkesterbesetningen. Slik var ordningen også dette året - samtlige bidrag ble fremført to ganger med to forskjellige vokalister og
orkesterbesetninger. Det lille orkesteret var denne gangen Kjell Karlsens
orkester. Dette var Nora Brockstedts femte finaledeltagelse, i alt hadde hun
sunget ni bidrag inkludert «Nordlys.» (Det andre bidraget hun fremførte i finalen, var "Nysgjerrig- Per".) Vokalisten som var hentet inn til å synge
med Kringkastingsorkesteret og dermed ville være den som forsvarte norske
farger under den internasjonale finalen i London senere på vinteren 1968 – hvis
bidraget gikk til topps, vel og merke- var Per Müller. Crooneren hadde deltatt
i Melodi Grand Prix i 1960. Han var godt etablert som sanger, både som crooner,
slagersanger og som klassisk sanger tilknyttet Den Norske Opera. (Les mer om Per Müllers karriere her.) NRK hadde pekt ut i alt femti jurymedlemmer, fem i hver
av de ti juryene som var spredt rundt i norske byer. Ingen av jurymedlemmene
hadde musikk som profesjon, alle juryene besto av både kvinner og menn av ulike
alder. Hvert jurymedlem hadde ett eneste poeng å gi bort. Det var femti poeng
til rådighet totalt og ti av de tilfalt «Nordlys», som var i ledelsen med fire
poeng etter at andre jurygruppa hadde avgitt sine stemmer. Deretter dabbet det
av helt til de tre siste juryene ga bidraget poeng. På Hamar var det tre
jurymedlemmer som likte «Nordlys» best, så dermed holdt det til en plass på
pallen. «Nordlys» ble ikke spilt inn på plate, og finalen i 1968 er ikke bevart
i NRKs arkiver. Tor Hultin skulle forsøke seg i Melodi Grand Prix flere ganger, men da med andre tekstforfattere. Ola B. Johannessen hoppet av Grand Prix og konsentrerte seg om sin skuespillerkarriere i stedet. Nora Brockstedt skulle vente i ni år til før hun gjorde det samme, mens Per Müller deltok for siste gang året etter.
3.plass 10 poeng
lørdag 17. mars 2018
Melodi Grand Prix 2008: "Would You Spend the Night With Me?" Cube.
Det kom inn over 600 bidrag til Melodi Grand Prix 2008. Og
blant de 18 låtene som ble plukket ut til de tre delfinalene, var mange skrevet
av musikere fra Østfold. To av dem var med i gruppa Wig Wam som vant finalen i 2005.
Denne gangen skulle Trond Holther og Åge Sten Nilsen fra Wigwam ikke konkurrere
sammen, men med hvert sitt bidrag. Der Trond Holthe satset ungdommelig og
friskt med Crash, valgte Åge Sten Nilsen det mer etablerte med bandet Cube. Bandet
var ferskt men musikerne erfarne. De fem medlemmene av bandet begynte å spille
sammen i Cube i 2007, og hadde fra før lang erfaring fra musikklivet fra andre
band. De var alle bosatt i Drammen, og møtte Åge Sten Nilsen da de var booket
på samme spillejobb som Wigwam. Cube besto av vokalist Øystein Hellkås, bassist
Jon- Einar Hagen, Keyboard Thomas Ustahaug, gitarist Jørgen Mandt Pedersen og
trommelsager Ove Jansen. Cube startet i den andre delfinalen i Kongsvinger, og
var andre bidrag ut. Åge Sten Nilsen tapte duellene mot bandkollega Holther.
Hans bidrag gikk videre, mens Åge Sten Nilsens røk ut etter første runde.
Dermed ble det ikke noe Grand Prix eventyr på Cube, og de ble raskt oppløst. Åge Sten Nilsen skulle forsøke seg med større
suksess i senere utgaver av Melodi Grand Prix.
Uplassert, delfinale 2.
fredag 16. mars 2018
Melodi Grand Prix 1962: "Kom sol, kom regn". Inger Jacobsen/Laila Dalseth
I 1962 kom det bare 121 bidrag inn til Melodi Grand Prix,
det laveste frem til 1975. Og nesten alle komponister og tekstforfattere som
fikk med bidrag, var tett på eller over 60 år, så fornyelse var ikke
stikkordet. Programsekretær i NRK, Otto Nielsen, trekkspiller Alf Blyverket og
kapellmester Willy Andresen plukket ut de fem bidragene til finalen. Kjell
Karlsen var rene ungdommen i startfeltet med sine 31 år. For første gang fikk
han med et bidrag til en Melodi Grand Prix finale. Kjell Karlsen ble født i Sarpsborg i
1931, og alt som 16 åring startet han sitt første orkester, inspirert av sitt
idol- Nat King Cole og med samme besetning som Coles faste band. Kjell Karlsen begynte å
studere musikk, flyttet til Oslo og ble med i Kampen Storband. I 1953 startet
han sitt eget storband. Det ble en stor suksess og en
utklekkingsanstalt for talenter – både de som ble instrumentalister, arrangører
og senere orkesterledere – men også for vokalister. Fikk du synge med Kjell
Karlsens orkester var du nærmest garantert et gjennombrudd som popsanger eller underholdningsartist.
Av musikere som startet hos Kjell Karlsen var Frode Thingnæs og Finn Eriksen.
Av vokalister som fikk sitt gjennombrudd med hans band var Grynet Molvig, Odd Børre
og Karin Krog. Han hjalp også flere band i gang og startet eget
plateselskap. Hans orkester ble fast innslag i NRK radio og etter
hvert i TV. Han skrev også flere poplåter. «Kom sol, kom regn» hadde tekst av
Ivar Andersen. Han ble etter hvert fast samarbeidspartner med Kjell Karlsen og
leverte flere tekster til hans komposisjoner. Andersen var aktiv i musikkmiljøet i
hjembyen Fredrikstad, skrev slagere og dirigerte korps. «Kom sol, kom regn»
fikk ble fremførst to vokalister som sang med hver sin orkesterbesetning. En
av Kjell Karlsens absolutte favorittsangere var allsidige Inger Jacobsen.
Hun var ofte vokalist når hans orkester spilte opp til dans, eller spilte i radio, men på tross av dette sang hun ikke bidraget med Kringkastingsorkesteret.
Hun fremførte «Kom sol, kom regn» med Jørg. Petter Røeds kvartett. Kjell
Karlsens nyeste oppdagelse, den talentfulle, 22 år gamle sangerinnen Laila
Dalseth fra Bergen skulle legge Norge for sine føtter, og da var det å synge
med Kringkastingsorkesteret det riktige. Laila Dalseth ville egentlig bare
synge jazz, men fant ut at hun måtte spille inn litt popplater for å nå et bredere
publikum, så hun debuterte med en ren pop singel i 1962, der hun ga ut en norsk versjon av det svenske bidraget «Sol og vår.» Tilbake til finalen i 1962: De ti
dommerne lot seg imponere og ga «Kom sol, Kom regn» seieren. Men til Laila Dalseths
store skuffelse fikk hun ikke reise til den internasjonale finalen i Luxemburg,
man mente hun var for uerfaren og NRK sendte Inger Jacobsen i stedet. Begge sang
også hvert sitt andre bidrag i finalen. Inger Jacobsen sang fjerdeplassen «Våre skal dagene være» med stort orkester, mens Laila Dalseth sang sisteplassen, «Mormors Spilledåse» med det lille orkesteret. Laila Dalseth ble den første som både vant
og tapte i samme finale. Finalen i 1962 er dessverre ikke bevart i NRK arkivene, og
derfor er ikke detaljene rundt poengfordelingen kjent. Men, de ti dommerne som
besto av Oslobaserte musikkjournalister, og deres koner og ledsagere som
folkejury, kunne gi hver sang poeng fra ett til ti poeng. En sang kunne få
minimum ti og maksimum 100 poeng. Det ble en svært spennende avstemning der "Kom sol Kom regn" vant med bare to poeng foran nærmeste konkurrent. Kjell
Karlsen skulle prøve seg i Melodi Grand Prix flere ganger, og være med i tetstriden- men ikke klare å vinne igjen. Inger Jacobsen skulle også forsøke seg flere
ganger. For Laila Dalseth ble det med dette forsøket. Ganske snart etter fikk
hun sitt gjennombrudd som jazzsanger og etablerte raskt en internasjonal
karriere. "Kom sol, kom regn" ble spilt inn på plate i flere versjoner, Laila Dalseth spilte inn en, men det var Inger Jacobsens versjon som ble den som ble populær. Den britiske vokalisten Lorne Lesley ga ut en versjon, på engelsk - "I Cried last Night" ment for det britiske markedet. Den ble ingen storselger. Lorne Lesley var gjestevokalist med Kjell Karlsens orkester på den tiden, og han brukte henne som vokalist på et par plateinnspillinger. Hun sang også et par sesonger med hans orkester på turneer i Norge og Sverige. I klippet kan du høre Inger Jacobsen fremføre "Kom sol, kom regn" under den internasjonale finalen i Luxemburg:
Her kan du høre et utdrag av Laila Dalseths versjon, om du spoler deg frem til 19'21" i programmet.
Bilde av Laila Dalseth etter finalen i 1962.
1.plass 65 poeng
Bilde av Laila Dalseth etter finalen i 1962.
onsdag 14. mars 2018
Melodi Grand Prix 1972: "Et hus på landet" . Eli Tanja/ Jan Erik Berntsen
Til Melodi Grand Prix 1972 kom det inn rekordlave 175 bidrag
til NRKs åpne konkurranse. Fem av bidragene ble plukket ut til finalen og ble
der fremført to ganger med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. En
av låtene som kom med, var «Et hus på landet» med melodi og tekst av Tor Arne
Johnsen fra Haugesund. Låta skrev han basert på egen barndomsminner fra sommerferiene
i Ålfjorden. Tor Arne Johnsen var en ekstremt produktiv, sin unge alder til
tross. Han startet alt som barn med å spille på munnspill og sin tantes gitar.
Han skrev en visesyklus ,«Alveland», som ble utgitt i 1969. Han startet flere
visegrupper i Haugesund der han skrev mye av musikken og tekstene de
fremførte, ofte på dialekt. En av gruppene het «Three Bells» men byttet til det
mer politiske navnet «Sinn Fein» slik trenden var på slutten av 1960- tallet. For
uten Tor Arne Johnsen selv, besto gruppa av Knut Gundersen og Hanne Knutsen. Så
reiste Tor Arne Johnsen til Kristiansand for å begynne på folkehøgskole, og da forlot
han gruppa. Da han senere flyttet til Bergen for å studere, ble han raskt aktiv
i byens visemiljø. Og det var i studietiden han skrev og fikk antatt «Et hus på
landet» til Melodi Grand Prix, plukket ut av en jury bestående av komponist og
orkesterleder Sigurd Jansen, gitaristen Terje Rypdal og artist og låtskriver
Benny Borg. Det lille orkesteret til denne utgaven av Melodi Grand Prix var en
kvintett ledet av Chat Noirs kapellmester Kjell Halvorsen. Og med denne
besetningen sang Eli Tanja Paulsen fra Fredrikstad. Eli Tanja debuterte i
melodi Grand Prix sammenheng og hun droppet etternavnet til finalen. Hun var 26 år
og hadde vært popvokalist siden hun var 12. Da ble hun med i en trio som turnerte
rundt på militærforlegninger og messer. Som 16-åring turnerte hun rundt i Norge
sammen med duoen Kurt Foss & Reidar Bøe og med skøytestjernen Hjallis som
konferansier. I 1966, som tjueåring, debuterte hun på plate med en singel som
vel er Norges lengste platetittel: «Den person som tok med seg en koffert i
grønt fra bussholdeplassen i går» med «Jeg har elsket deg så lenge jeg kan
minnes.» på b-siden. I tillegg hadde hun tre andre singelutgivelser bak seg før hun deltok
i Melodi Grand Prix. Gjennom hele 60-tallet var hun på sommerturneer med kjente
artister som Leif Juster og Elisabeth Granneman. I 1970 ble hun kjent for hele
Norge da hun som en av seks unge, norske vokalister var med i fire sommerprogrammer
på NRK i TV- serien «Nye ansikter.» I den serien møtte vi også Jan ErikBerntsen, som sang «Et hus på landet.» Han deltok i Melodi Grand Prix for andre
gang. I finalen i 1971 sang han to bidrag, og var bare noen få poeng unna seieren
med ett av dem. (Mer om dette i et senere blogginnlegg.) Jan Erik Berntsen var en etablert skuespiller, spesielt innen musikkteateret,
og hadde debutert på Trøndelag teater som tjueåring i 1964 og hans allsidige
talent ble stadig å høre på radio og se på TV. Han debuterte som plateartist i 1965 ned to singelplater, Den tredje kom i 1967. Han spilte hovedrollen i TV-filmen
«Nattmagasinet» som gikk i NRK 1970. Så fulgte serien «Nye Fjes» i 1970, og Melodi
Grand Prix i 1971. Han hadde også eget program i NRK i 1970.
Juryen i Melodi Grand Prix 1972 besto av 14 medlemmer fra
sju forskjellige norske byer. Et av medlemmene var under 25 år, og det andre
var over 25 år. Ingen hadde noen profesjonell tilknytning til musikk. De kunne
gi hvert sang poeng fra skalaen ett til fem, med fem som høyeste poengsum. «Et
hus på landet» bergtok ikke akkurat juryen og fikk poeng nederst på skalaen, hos
fire av dommerne fikk de ett poeng. Det
holdt bare til en femte og sisteplass. Tor Arne Johnsen sendte inn bidrag til Melodi
Grand Prix året etter, men fikk det ikke med i finalen. Deretter ga han opp, og
konsentrerte seg om å komponere i andre sammenhenger. Han ble svært produktiv
og var i mange år fast leverandør av satiriske viser til Nitimen og Reiseradioen
i NRK. Eli Tanja deltok hellere ikke i flere finaler. Hun reiste på turne med
et italiensk band og ga ut en engelskspråklig LP med disse i 1974. Hun turnerte i
Sverige, Danmark, Tyskland og Italia, der hun også sang i TV show etter hvert ble
hun fast vokalist på cruisebåter og spilte i den norsk/italienske filmen «Henrys
bakværelse». Hun flyttet tilbake til Norge i 1986, og det ble mange sangoppdrag
og plateinnspillinger her, samt medvirkning på «Da Capo» og TV show i Tyskland.
I 1996 ble hun portrettert i NRK i programmet «Eli Tanja - Havets Dronning.» Hun
er fremdeles aktiv som sanger. Jan Erik Berntsen har spilt i over 130
oppsetninger på Trøndelag Teater, har sunget på radio og TV og har vært å se i
bl.a. krimserien «Mammon" på NRK. Jan Erik Berntsen deltok ikke i flere Grand
Prix finaler. «Et hus på landet» ble ikke spilt inn på plate i sin helhet, men
instrumentalt som en del av et medley over låtene fra Grand Prix 1972. Dessverre
er ikke opptaket fra finalen i 1972 bevart hverken i radio eller TV.
5.plass 30 poeng
mandag 12. mars 2018
Melodi Grand Prix 1975: "Kjærlighetens under". Jahn Teigen/Jan Høiland.
Til Melodi Grand Prix 1975 kom det inn bare 120 låter, det laveste
tallet noen gang. Mye av grunnen var nok at NRK tviholdt på det gamle systemet
med å ha bare fem låter i finalen, som ble fremført to ganger av to forskjellige
artister og med forskjellig orkesterbesetning. Dette systemet var helt utdatert
og ingen ville sende inn bidrag med så liten sjanse til å bli antatt. En av de
fem låtene som passerte nåløyet, var «Kjærlighetens under.» Tekst
og melodi var ved Arild Finsnes, lite annet er kjent om han enn at han var en
hobbymusiker fra Farsund, og dette ble hans eneste bidrag inn i den nasjonale
pop-musikken i Norge. Men selv om opphavsmannen var ukjent, var artistene som
ble valgt ut til å fremføre hans bidrag desto mer kjent. Jahn Teigen hadde
allerede blitt et navn med Popul Ace, og ble NRKs kjærkomne rockealibi i
konkurransen. Han hadde sjokkert sine rockefans og debutert i Melodi Grand Prix året før. Jahn Teigen ville ta skrittet over i mer kommersiell pop og Melodi Grand
Prix skulle sørge for det. Han fikk synge «Kjærlighetens under» med den lille
orkesterbesetningen som besto av Terje Fjerns orkester. Med Kringkastingsorkesteret
stilte Jan Høiland opp. Dette var hans sjuende Grand Prix deltagelse-(han var
med første gang i 1962) -fremdeles uten å få representere Norge i en internasjonal
finale. (Han vant med «Solhverv» i 1963, men Anita Thallaug ble foretrukket som
artist i den internasjonale finalen det året.) Nå ville han vinne. Og NRK hadde
tenkt smart for den internasjonale finalen i 1975 skulle avholdes i Stockholm,
og Jan Høiland var jo nesten som en svensk artist å regne. Han var en stor
popstjerne i Sverige, spilte inn plater på svensk og var stadig på
Svensktoppen. Hans suksess med Thore Skogmanns «Tio Tusen Röda Rosor» gjorde at
til og med norske radiolyttere trodde han var svensk. Allerede i 1962 begynte
hans svenske karriere, da slo han igjennom med et brak «En natt i Moskva» som han sang i det felles skandinaviske underholdningsprogrammet på TV- "Hylands Hörna" - og dundret inn på Svensktoppen i Sveriges Radio
for første gang. Han turnerte folkeparkene sammen med de mest kjente artistene
i nabolandet, og han tok med seg familien og flyttet til Sverige i 1966. Han
bodde der til 1975. NRK tenkte vel å få en pott med poeng fra Sverige dersom
Jan Høiland fikk reise til den internasjonale finalen. De åtte mennene og to
kvinnene i utvalgsjuryen fungerte også som fagjury under finalen. De ti var -
ordnet etter alder:
60-70 år: Robert Levin- konsertpianist og Kåre Siem, forfatter
og visetekstskribent.
50-60 år: Gunnar Rugstad- trombonist.
40-50 år: Sigurd
Jansen- dirigent, komponist og kapellmester.
30-40 år: Svein Erik Børja –
musikkjournalist NRK, Helge Hurum – jazzmusiker og orkesterleder, Karin Krog –
jazzvokalist, Egil Kapstad – jazzmusiker.
20-30 år: Synne Skouen- komponist og
Terje Rypdal – gitarist og komponist.
Hver av disse kunne gi hvert av de fem
bidragene i finalen fra ett til fem poeng, med fem poeng som best. «Kjærlighetens
under» fikk fem poeng fra tre av jurymedlemmene, ett poeng fra et av dem,
ellers lå poengsummene sånn passe midt på. Men det fikk de andre bidragene
også, dermed ble det en andreplass til slutt. Dette ble Jan Høilands siste
forsøk i Melodi Grand Prix. Han var med senere også, men da som som en del av
pauseinnslaget. Jahn Teigen skulle få sitt virkelige gjennombrudd som soloartist
– i en duett i Melodi Grand Prix året etter. "Kjærlighetens under" ble ikke spilt inn på plate.
onsdag 7. mars 2018
Melodi Grand Prix 1960: "En drøm er alt" Inger Jacobsen/Siss Hartmann
Til NRKs aller første Melodi Grand Prix konkurranse kom det
inn 303 bidrag, og elleve av disse ble tatt ut til en radiosendt semifinale.
Her hadde Inger Jacobsen og Jens Book- Jenssen delt bidragene mellom seg og
fremførte dem med en kvartett i ryggen. Et av bidragene var «En drøm er alt»,
som Inger Jacobsen fremførte i semifinalen. Komponistene bak låta var brødreparet
Ola og Birger Braaten. Komponistbrødrene hadde musikken som hobby. Tekstforfatteren Thorleif
Holm – Glad var født i 1902 og var litt mer kjent en brødreparet. Han hadde
komponert en slager fra før av. Det var 78 platen «Hjelp meg/Å være din» med
Edel Johansen. Den ble ingen storselger. Thorleif Holm- Glad skrev flere
kristne sanger og ga ut plate under navnet Pastor Holm- Glad. Han sang
sin versjon av «Å være din» sammen med sin kone Randi. Da sang duoen under
artistnavnet «Pastor Holm- Glad med frue.» Nå gjaldt det for første gang en kommersiell
slager. Det kan virke underlig at en pastor fra en menighet som mente at
popmusikk og TV var synd, stilte opp i Melodi Grand Prix. Men det var kanskje
ikke så farlig, likevel? «En drøm er alt» fikk en fjerdeplass av fagjuryen i
første runde og gikk dermed videre til finalen. Den skulle avvikles i Store
Studio og ble kringkastet direkte på radio (for de mange) og på TV (for de få).
Der var et publikum og stort orkester på plass. Til den finalen beholdt man
juryen med tillegg av to tilfeldig utplukkede publikummere som
utgjorde «folkets røst». Hvert av de seks bidragene i
finalen skulle få hver sin vokalist. Det var opprinnelig meningen at det skulle
være fem bidrag i finalen, men siden fjerdeplassen i semifinalen ble delt
mellom tre bidrag, utvidet man med en plass. Siss Hartmann var en ung og
lovende sangerinne med et dusin plateinnspillinger bak seg. Hun debuterte på
plate i 1958 og ga ut jevnt med EP-er og singler de nærmeste årene. På flere av
platene sang hun duett med Anders Saus. Men det store gjennombruddet hadde
uteblitt, og plateselskapet var usikre på videre satsning på henne. Derfor var utsiktene
til større nasjonal og kanskje internasjonal eksponering fristende. Men det var
ingen lett konkurranse. I finalen møtte hun etablerte artister som alle hadde hatt
større slagere, så Siss Hartmann var den ukjente blant dem. «En drøm er
alt» fikk startnummer tre av seks i finalen, og Siss Hartmann må ha gjort
inntrykk. For da de tolv i juryen skulle dele ut sine poeng på en skala fra ett
til ti poeng til hver sang, gikk «En drøm er alt» rett opp i ledelsen med ni
poeng fra første juryrepresentant. Slik poengsystemet var rigget, kunne hvert bidrag
få maksimalt 100 poeng og minimum 10. Men jurymedlemmene var ikke samstemte, «En
drøm er alt» fikk poeng over hele skalaen og endte opp med tre ganger ni poeng
som høyest sum. Til slutt ble det delt andreplass, med Torhild Lindal. For
første og eneste gang hadde NRK en regel om at ingen bidrag kunne dele en
plassering, (nå gjelder det bare for vinneren), så jurymedlemmene måtte på banen
og avgjøre om Siss Hartmann eller Torhild Lindahl skulle få andreplassen. Til
slutt trakk Siss Hartmann korteste strå og ble tilkjent tredjeplassen. Sis
Hartmann spilte inn et fåtall plater til, så sluttet plateselskapet å satse på
henne, det var tid for nye talenter. Hverken opphavsmennene, eller Siss
Hartmann deltok i Grand Prix igjen. «En drøm er alt» ble spilt inn på plate av
Nora Brockstedt.
3. plass 79 poeng
Her kan du høre bidraget innspilt med Nora Brockstedt:
søndag 4. mars 2018
Melodi Grand Prix 1992: "Det er lørdag og rock n' roll". Stephen Ackles
400 bidrag ble sent inn til Melodi Grand Prix 1992. Et av
dem var «Det er lørdag og rock n' roll". Melodien er komponert av Hans
Uleberg, mens teksten og fremføringen sto Stephen Ackles for. Uleberg/Ackles samarbeidet
som låtskrivere og hadde flere hits i bagasjen. Dette ble deres debut i Melodi
Grand Prix. Stephen Ackles startet sitt førte band som 15 åring i 1981, og fikk
rask suksess. Hans store sangstemme vakte oppsikt, og i 1986 ble han nominert
til Spellemannprisen i kategorien Country med sitt daværende band, Memphis
News. Flere album fulgte innenfor countrysjangeren, og det ble flere
nominasjoner til Spellemannprisen, da som soloartist. Hans plateinnspillinger
vakte oppsikt ute i Europa og USA og han la ut på omfattende, internasjonale turnéer.
Nå skulle Melodi Grand Prix hjelpe til med å befeste hans karriere
internasjonalt. «Det er lørdag og rock n' roll" startet som låt nummer fem
av ti. Det var ti juryer med hundre medlemmer hver, de stemte via
mentometerknapper og kunne gi poeng til så mange av bidragene de ville. Det vil
si at et bidrag kunne få 100 poeng maks, eller null poeng om det gikk riktig
galt. Ingen av disse summene ble delt ut. Det startet riktig bra for Stephen
Ackles, etter første jury hadde stemt, lå han på delt andreplass, ett poeng
etter bidraget i tet. Men så dabbet det litt av, lavest poengsum kom fra juryen
i Fredrikstad der bare 21 av de hundre i juryen stemte på «Det er lørdag og
rock n' roll". Men Stephen Ackles kom inn blant de fem beste. Hans tradisjonelle
swinglåt ble en hit og fikk fire uker på Norsktoppen med en andreplass som beste resultat.
4.plass 593 poeng
lørdag 3. mars 2018
Melodi Grand Prix 2007: "I Wanna be with You" - Andreea.
Over hundre bidrag færre enn året før kom inn til Melodi
Grand Prix 2007. Atten bidrag ble plukket ut til å konkurrere i de tre delfinalene.
Det var en god blanding mellom etablerte og nye artister og låtskrivere. Den yngste
artisten i startfeltet var Andreea Proteasa fra Fetsund i Akershus. Hun er født
i Romania men oppvokst i Norge. Hun hadde allerede debutert i Melodi Grand Prix
to år tidligere, så hun var slett ingen novise. I mellomtiden brukte hun tiden
godt, var i studio og spilte inn musikk og skolerte seg frem mot en profesjonell
karriere. Svenske Maria Marcus sto bak låta. Hun startet sin musikkarriere i
hjembyen Skövde. Alt som tiåring lekte hun seg med samplere og datamaskin og
begynte med å programmere trommerytmer som hun og vennene snag og danset til. Dermed
var kursen staket ut. Hun prøvde seg som artist, men fant raskt ut at hun heller
ville skrive låter for andre artister, og det gjorde hun til gangs. Deltagelsen
i Melodi Grand Prix var bare et steg på veien. Hun ble for alvor kjent da hun
komponerte temamusikken til TV seriene om Wallander som allerede var å se på
norske Tv skjermer i 2007. Nå skulle sangen «I wanna be with you» bli hennes
Grand Prix- debut. Låta startet som nummer fire i den andre delfinalen som fant
sted i Bodø. Der ble konkurransen for sterk og låta røk ut.
Delfinale 2 - Uplassert
Abonner på:
Innlegg (Atom)